Innholdsfortegnelse
Da vi bestemte oss for å lande og kjenne på feriefølelsen en hel uke i Mandal 2020, sto Ryvingen Fyr høyt oppe på min ønskeliste. Det er så utrolig mye fin historie rundt fyrstasjonene i Norge og noe av det vil jeg gjerne ha med meg i reisebagasjen min.
Landet vårt er en betydelig aktør som sjøfartsnasjon og jeg har mange i min familie, både nært og mer perifert, som har vært skippere på større skip på verdens hav.
Med Hjalmar-bobil godt forankret på Sjøsanden camping, var det fine muligheter til flere opplevelser i og rundt Mandal.
For å komme oss til Ryvingen Fyr tok vi kontakt med Ryvingens venner og avtalte tid og sted for å bli sjøfartet over til fyret fra Dyrstad utenfor Mandal.
Overfarten fra Dyrstad til Ryvingen Fyr
Jeg hadde som vanlig en god porsjon forventning til hva som ville møte oss når vi skulle sette føttene på fast grunn etter en heller urolig overfart.
Det hadde vært god vind i alle seil dagen før og etterdønningene ga bølgsskvulp så du kjente salt sjø i sveisen for å si det sånn.
Båten «Odin» er sjarmerende og jeg satt i en stol som jeg tenker passer bedre i en hage enn i en båt. Den var dog festet bittelitt, men på etterdønningenes skvulpende sjø var det om og gjøre å holde seg fast.
Båtføreren var kjentmann i området og førte oss sikkert og båtvant over fra Dyrstad til Ryvingen Fyr.
Meld deg gjerne inn i e-postklubben min for reisetips! Lettvinn måte å holde seg oppdatert på alle mine reiseskildringer og -tips i inn- og utland med og uten Hjalmar-bobil. Du finner skjemaet på denne siden. Det er selvfølgelig gratis og uten forpliktelser!!
Med fast grunn under føttene og vinkende til Odin på vei ut fra havnen, traff vi på den ene av ukens vertskap, Richard Nilsen. Samtidig med oss i overfarten, fikk han nye forsyninger.
Sjøbua som ligger røft og flott til i havnen er et utmerket sted å hygge seg i et vennelag.
Det meste på Ryvingen Fyrstasjon kan leies.
Lunsjtid – utsiktspunktet ved varden
Vi ankom fyret rundt lunsjtider og bestemte oss for å gå via det svarte ferskvannet, også kalt colavannet, og videre opp til varden som du ser i bakgrunnen.
Medbragt matpakke og kaffe passet det utmerket å finne en leplass for samtidig å nyte den fantastiske utsikten du har på alle sider av Ryvingen Fyrstasjon.
Etter en bedagelig feriefornemmelse på et av Ryvingen Fyrs utsiktspunkter bar det videre for å ta selve fyrtårnet i nærmere øyesyn.
Mens vi ennå koste oss oppe ved varden traff vi Margit Fonbæk og barna, Lea og Markus. De ferierte på fyret i assistentboligen. Vi fikk en koselig prat om feriemuligheter og fine reisetips til turer rundt i Norge.
Å dra på fyrferie med barna ser ut til å være et velykket valg av ferieform.
I fyrtårnets inngangsparti er det utstilt en del antikke remedier som er brukt i fyrets tidligere dager. Et lite museum altså.
Her er det også mulig å ha kunst hengende som fine utstillinger til de besøkende.
Helt til topps bar det, og hvilken utsikt vi kunne nyte. Selv om Ryvingen er Norges sydligste fyr er det fullt mulig å se enda lenger syd, mot Danmark.
Via 2 fyr, i tillegg til Ryvingen Fyr, skal det være mulig å bli guidet sikkert innover til Mandal.
Uthuset er også et deilig sted som kan leies. Her har du muligheten til å sove i Norges sydligste seng. Norgesferie på sitt beste det.
REISETIPS PÅ SØRLANDET! Les flere av mine artikler fra «det blide Sørland»
- 10 koselige ting å gjøre i Mandal – Norges sydligste by
- Ferie på Lindesnes fyr – en magisk opplevelse
- Lindesnes fyr – et kulturminne med bærekraftige visjoner
- Kommer uthavnen Svinør på Unescos verdensarvliste?
- Hemmeligheten til Gina Marie og Kjærlighetshaven på Svinør avsløres
- En herlig forsommerdag på Sjøsanden, en perle i Mandal
- Kastellet og Mandal – moderne og pittoresk hånd i hånd
- Norgesferie – 9 attraksjoner i Kristiansands sommeridyll
- Ravnedalen i Kristiansand – den magiske perlen i metige naturformer
TAKK FOR AT DU LESER REISEBLOGGEN URBANTOGLANDLIG! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med andre reiseentusiaster.
Mer info om Fyrtårnet på Ryvingen
Ryvingen fyrstasjon ligger i Lindesnes kommune.
Fyrtårnet er 22, 5 meter høyt. Det stod ferdig bygget i 1897. Dagens fyrtårn er fra 1897. Det ble automatisert i 1988 og avbemannet i 2002.
Gjester kan nyte utsikten fra fyrtårnet når fyrstasjonen er bemannet.
1.etg. i fyrtårnet er innredet som et lite museum som du ser lenger oppe i artikkelen.
Begynnelsen av Ryvingen Fyr
En voksende handelstrafikk med gode vilkår på midten av attenhundretallet skapte fundament for økt satsing på trygghet til havs. I 1865 ble det foreslått bygging av fyr sør for Mandal, og to år senere så man det første fyret stå klart. Det første lyset – hvitt med rødt blink hvert hele minutt – ble tent 20. oktober, ved hjelp av en oljebrenner med veke og skorstein i glass. Konstruksjonen var enkel, en hytte i tre bar fyrlykten på taket.
I de tidlige dager var fyret bemannet av fyrvokteren og deler av hans familie, om han hadde noen. En fyrbøter var også nødvendig for driften, og ble etter sannsynlighet leid inn av fyrvokteren selv med de midler han fikk for å drive fyret.
Natten til den 23. mars 1887 forliste 27 hvalfangere fra hvalfangstskipet Vardöhus utenfor fyret.
Norges sydligste fyr var det første som fikk elektrisitet
Ønsket om et fyr i denne regionen kom nok tidlig siden skipstrafikken var stor, og området er åpent og utsatt. Flere store skipshavarier har det også skjedd i dette området, blant annet den forferdelige tragedien med Ingermanland. Først i 1867 ble det imidlertid lys på Ryvingen, samtidig med nabofyret på Hatholmen.
I begynnelsen var heller ikke fyrstasjonen stor, kun fyrvokterbolig med et lavt tårn, uthus og naust ble bygget på det høyeste punktet sydvest på Ryvingen. Det gikk ikke mange år før krav om sterkere lys i fyret meldte seg, og i 1897 sto et mye sterkere lynblinkfyr klart.
Som det første i Norge ble det nye fyret på Ryvingen bygd for elektrisk drift. Det skjedde ved at en dampdrevet generator sørget for strøm til en lysbuelampe. Det ble anlagt vannbassenger ved fyret for å gi nok vann til de kullfyrte dampmaskinene, og det ble bygget en høy skorstein.
Elektrisiteten og lysbuelampen gjorde at Ryvingen på den tiden ga et av verdens sterkeste fyrlys. Fyret ble derfor ganske arbeidskrevende og ble bemannet med en fyrvokter, en underfyrvokter, tre assistenter og en reserveassistent. Disse måtte selvfølgelig innlosjeres i nye bygninger med sine familier. Bemanningen gikk så vakter hele døgnet for å passe på lys og maskineri.
På vinterstid kunne det i løpet av ett døgn gå med 8-900 kilo kull/koks for å drive maskineriet, så bare det å fore dampmaskinene med brensel var en betydelig jobb.
Flere forandringer på fyret
De fleste fyransatte på Ryvingen bodde på fyret sammen med sin familie, så på det meste bodde det 32 mennesker i det lille samfunnet på øya. I lange perioder hadde de egen skole til barna og ansatt lærerinne.
Kullbrist under den første verdenskrig førte til at Ryvingen fyr ble bygget om til gassdrift, bemanningen ble redusert, og bygninger og maskineri fjernet. I 1957 skjedde neste trinn i utviklingen av fyret. Da kom elektrisiteten tilbake i form av moderne aggregater. De ga strøm frem til fyret fikk elektrisitet fra land i 1988. Samtidig ble fyret automatisert. I 1957 ble også Ryvingen gjort om fra familiestasjon til tørnstasjon. Motvillig måtte derfor familiene flytte på land og etablere seg andre steder mens far gikk vaktturnuser på fyret. Det varte frem til Ryvingen ble avbemannet i 2002.
Heldigvis ble ikke husene på den staselige fyrstasjonen stående tomme lenge
Mandal kommune fikk leie bygningene og brukte dem som en slags leirskole. Samtidig ble Ryvingens venner stiftet.
Under ledelse av den driftige fyrvertinnen Rita Dyrstad startet de nesten med en gang å leie ut deler av bygningsmassen til overnattingsgjester om sommeren, i vinterhalvåret brukte kommunen fyret, blant annet til et ungdomsprosjekt.
I dag er Ryvingens venner ansvarlige leietakere. De tilbyr utleie året rundt, og om sommeren er det vertskap på fyret. Det er mulig å besøke fyret mesteparten av året dersom vær og føre tillater det, og det er uansett en stor opplevelse å oppleve stedet og den mektige naturen rundt det. På fyrstasjonen er det skilt og bilder som forteller om fyrets historie og fyrlivet på Ryvingen i tidligere tider. Det er også fint å få med seg.
Norges sørligste fastlandspunkt?
Odden på nordsiden av den gamle uthavnen Skjernøysund, hvor brua går over til Skjernøya, nord for Ryvingen, ble en kort tid ansett som Norges sørligste fastlandspunkt.
Det skjedde da det i 2007 ble åpnet en kanal ved Spangereid innerst på Lindesneshalvøya. Dermed ble Lindesnes teknisk sett en øy, og sørspissen på halvøya mistet posisjonen som Norges sørligste punkt. Dette vakte sterke protester, og i februar 2008 ombestemte Statens Kartverk seg og flyttet lengst-sør-tittelen tilbake til Lindesnes.
INGERMANLAND-TRAGEDIEN
Et av de største skipsforlis som har hendt langt Norskekysten, skjedde utenfor Mandal i september 1842. Det store russiske seilskipet «Ingermanland» med 891 mennesker om bord gikk ned i et stygt uvær etter å ha grunnstøtt ved Oksøy utenfor Kristiansand. Det gjorde at skipet både mistet roret og sprang lekk. Dermed ble skipet drivende for vind og vær langs kysten til det gikk ned etter et par døgns kamp mot hard vind og grov sjø. I forliset omkom 389 russere. Resten ble reddet etter en heltmodig innsats av norske fiskere og sjøfolk.
Vi takker for oss for denne gang. Det er noe med all historien som ligger rundt ethvert fyr i Norges land. Jeg har ikke sett mitt siste fyr, det er helt sikkert.
Og med mulighet til en båttur for å nå ut til dagens destinasjon, er det bare å fryde seg over nok en opplevelse i dette årets Norgesferie.
Ingen kommentarer. Bli den første til å legge igjen en kommentar