Innholdsfortegnelse
Det er en fryd å stadig ha nye steder å oppdage i nærmiljøet. Denne dagen gikk turen til Skams klove og Kjøkøy fort. Jeg har vært uttallige ganger på Kjøkøy. Naturlig nok fordi min eldste søster og svoger bodde her. Ja, jeg har frekventert øya helt tilbake til tiden da vi måtte ringe i bjella i Trolldalen for at ferga skulle komme over å hente oss. Minner som gir gode vibber.
Det som er spesielt artig, er å besøke steder med så mye historie rundt seg at vi kan tilegne oss ny kunnskap. Jeg hadde hørt om Skams klove og selvfølgelig Kjøkøy fort, men det var også så langt kunnskapen strakk seg.
Velkommen til Skams klove og Kjøkøy fort
Skams klove på Kjøkøy er en av Fredrikstad-distriktets mest markante fjellklover. Den er 1,5-2 meter bred og opp til tolv meter dyp. Det var utrolig flott å bevege seg gjennom klova for så å komme ut i lysere lende med fortet og elvebredden som neste mål.
Det var #søstrekvartetten som var på tur denne dagen og mellom skravling, latterutbrudd og fall fikk vi virkelig besøkt store deler av området.
Vi klarte den gode kunsten å gå oss bort fra oppmerkete løyper. Det skal sies at blåmalingen innimellom glimret med sitt fravær, eller i beste fall var malt med usigelig lange mellomrom.
Men hva gjør vel det. Vi koser oss alltid når vi er på tur og det gledelige denne dagen var at det var vår og lenge til solnedgang.
Vi hadde verken med ved eller niste denne dagen, så vi fikk ikke testet ut disse deilige puffene.
Det er viktig å se hvor vi setter føttene våre når vi er på tur
Det fikk vi erfare da en av søstrene ramla så lang hun var. Med seg i dragsuget dyttet hun ei annen søster så hun føk innover i et kratt. Ingen annen skade enn skrubbsår på knær og stolthet, men en god latter ble det.
Titt ned og følg med, ikke bare for å holde stø kurs. Kanskje få du øye på noe vakkert, som vårens kjærkommen blomst, Blåveisen.
Meld deg gjerne inn i e-postklubben min for reisetips! Lettvinn måte å holde seg oppdatert på alle mine reiseskildringer og -tips i inn- og utland med og uten Hjalmar-bobil. Du finner skjemaet på denne siden. Det er selvfølgelig gratis og uten forpliktelser!!
Mellom varmende solstråler og haglbyger nøt vi turen opp og ned i variert turterreng. Etter hvert kom vi til selve fortet hvor det var anlagt trapper ned til elvebredden. Her kunne vi nyte panoramautsikten over øyene som ligger i Østerelva/Løperen. Østerelva er forøvrig Glommas østre og viktigste løp i Fredrikstad.
Skams klove fortsetter langt utover Kjøkøy
Skams klove kan følges videre i terrenget forbi bunnen av Bjørnevågkilen, gjennom Ormeklova og videre vestover mot det gamle sundet mellom Randholmen og Kråkerøy.
Det blir sagt at retningen er blitt parallellforskjøvet i Kjøkøysundet. De to granittmassivene på hver side av sundet må altså være blitt forkastet langs en sprekksone i dypet.
Hvert sted kløften krysser en dyp langdal, ser man at retningen blir brutt. Disse sprekkene og spaltene er trolig blitt til ved kraftige oppbrekninger etter skjørhetssoner i berggrunnen. De fleste er jo bare småformer, men spalten over Kjøkøya hadde imponerende dimensjoner også før man begynte å grave i den.
For ikke lenge siden var mye av klova fylt med piggtråd, jord og grus. Nå er mye åpnet og deler av kloven er godt bevart. Klovens sider er helt parallelle, og trolig går de helt i nivå med havets bunn, kanskje enda lenger.
Før i tiden var det et karstykke for gutter å hoppe over klova.
I forbindelse med krigsforberedelser i 1904 ble massene i bunnen av klova delvis kastet ut. Under 2. verdenskrig ble klova brukt som en del av det store festningsanlegget som tyskerne anla på øya. De fortsatte å renske bunnen videre mot sørøst. Inne i klova sprengte de seg inn i sørveggen og lagde et stort skuddsikkert kammer med nødutgang og elektrisk lys.
Etter krigen ble klova fylt opp med piggtråd fra festningsverkene. I og med at Skams klove er fredet har de måttet rydde den for piggtråd. Under fyllmassene i klova er det en trapp som tyskerne bygget under krigen. Klova var altså dypere da tyskerne benyttet den.
Hvorfor navnet Skams klove?
Skam later til å ha vært en betegnelse på djevelen. Selv om klov er en naturdannelse som ble til for mange tusen år siden, må de som en gang satte navnet ha trodd at det var Djevelen selv som hadde skapt den – eller muligens at han bodde der nede i den dype fjellsprekken.
Folketroen er godt forankret i mange av stedsnavnene. Våren 1939 omtalte Østfold Dagblad klova. To skolejenter skulle ha sett en «ulidelig fæl» mann inne i klova da de var der for å plukke «kattepuser». » Han har sort skjegg, klærne hans er forferdelig fillete og på hodet har han en hatt som er trukket langt ned i ansiktet», heter det i artikkelen.
Jentene ble redde og la på sprang. Et par smågutter skulle også ha sett den samme mannen. Episoden vakte bestyrtelse på Kjøkøya, og man lurte på om han hadde blir eneboer i skogen der. Trolig var det en person som politiet søkte etter. Det var neppe fanden selv.
Ordet skam betyr vanære.
Den naturlige årsaken til at de smale klovene som det finnes mange av i skjærgården oppsto, var trolig at svakhetssoner i granitten ble utsatt for kraftige brekninger og bevegelser. Mykere bergarter, som for eksempel diabas, lå som ganger i granitten og kan ha blitt tæret bort av smeltevann under istiden.
Kjøkøy og festningsanlegget
Øya ligger rett sørvest for Kråkerøy (mellom Kråkerøy og Hvalerøyene). Det opprinnelige navnet på Kjøkøy er Arderøya og er kjent siden midten av 1600-tallet. På dette tidspunktet tilhørte den Nes herregård i Torsnes.
Muligens kan opphavet til navnets første ledd være treslaget or. Svartor vokser ofte langs strandkanten. En annen forklaring kan være at den markante Skams klove som skjærer tvers gjennom øya har blitt sett på som et spor etter en ard (simpel plog). I 1726 ble øya solgt til en person med navn Jens Kjøge, og fra 1770-tallet ble den kalt Kjøgøe eller liknende betegnelser, altså Kjøkøy.
Før dette var den kun bebodd av noen få fiskere. Jens Kjøge var trolig den første som ryddet jord på øya.
På slutten av 1800-tallet ble det etablert en betydelig stenhoggervirksomhet på øya.
Planer om å bygge et fort forble en plan før tyskerne kom
Etter første verdenskrig ble det iverksatt planer om å bygge et fort på Kjøkøy, og staten kjøpte et stor område på øya.
Fortet var ennå ikke påbegynt da tyskerne kom i 1940. Året etter bygde tyskerne fortet som en beskyttelse mot et alliert langangsforsøk. Besetningen var på ca. 200 mann.
Hovedoppgaven var å beskytte det østre innløpet til Fredrikstad. Det vestre ble beskyttet av Torgauten fort i Onsøy. I skråningene var det satt ut piggtrådsperringer og 247 miner. Etter krigen tok det norske forsvaret over fortet, og det var i aktiv tjeneste til 1993.
Nok en gang har #søstrekvartetten vært på tur og jeg blir til stadighet nysgjerrig på historien bak stedene vi besøker i eget nærområde.
Kilder:
- Boken «Fra Fredagshølet til Isegran» av Lars Ole Klavestad
- Om Kråkerøy
- Egen opplevelse
TAKK FOR AT DU LESER REISEBLOGGEN URBANTOGLANDLIG! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner i sosiale medier.
Ingen kommentarer. Bli den første til å legge igjen en kommentar