2 DestinasjonerI ,

Bergstaden Røros – en eventyrlig reise tilbake i tid

Bergstaden Røros – en eventyrlig reise tilbake i tid - Røros kobberverk med kirken i bakgrunnen

Bergstaden Røros har vært i tankene mine i flere år. Da vi bestemte oss for å reise på bobilferie til Nord-Norge med Lofoten og Helgelandskysten som hovedmål, var det helt klart at vi ville ha et par dager på Røros. Med så mye historie og en ivaretatt bergstad ble vi sjarmert fra første rusleturen.

Vi valgte å parkere Hjalmar-bobil på Røros Idrettslags plass med omtrent 7 minutters gange til sentrum.

Bergstaden Røros – en eventyrlig reise tilbake i tid. Det er liv i Kjerkgata
Herlig skue nedover Kjerkgata på Røros

Som de fleste andre i vårt land har jeg sett masse bilder fra Røros, spesielt tatt i førjulstiden.

Om du skulle lure på om Røros er like fantastisk som det du ser på bilder, så er mitt rungende svar JAAAA!! Jeg tror mange, som meg, tenker at Røros er best å besøke i november/desember. Og, ja, det er sikkert utrolig flott. Jeg ønsker virkelig å få med meg en vinteropplevelse i denne historiske byen på et senere tidspinkt.

I tillegg til det historiske og autentiske som vi ser like mye sommerstid som om vinteren, er det selvfølgelig utrolig sjarmerende å kunne være med på kanefart samt vasse i snø iført full vinterhabitt rundt i denne vakre byen.

Å besøke bergstaden Røros sommerstid er fantastisk

Fordi været var fint kunne vi bruke mye tid gjennom Kjerkgata, på kobberverket og i den gamle, vakre boligdelen i deilig solskinn, iført sommertøy.

De gamle og vakre bygningene er fylt opp med hotell, brukskunst, designbutikker, kafeer og restauranter. Snakk om å reise tilbake i tid samtidig som nåtiden lever i beste velgående i de historiske omgivelsene.

Hællandussen – det er virkelig noe med meg og gamle bygninger. Jeg kjenner meg så rotfestet når jeg kan puste inn historiens sus. Så utrolig fint å nyte synet av de gamle bygningene og snuse inn den helt spesielle atmosfæren du får helt gratis på Røros.

Foto: Røros Tweed

Jeg kommer ikke utenom å nevne Røros Tweed, for hvem har vel ikke hørt om eller eid et Røros-pledd? Sjekk bare den flotte historien bak Røros Tweed:

Røros Tweed ligger 600 m.o.h. i Røros, Norge. En usannsynlig beliggenhet for en tekstilfabrikk, kan mange tro – men den har sin historie. Peder Hiort, som var direktør ved Røros Kobberverk på 1700-tallet, testamenterte hele sin formue til de fattige på Røros. Hiorts testamente er blitt karakterisert som en av de klokeste donasjoner i Norden. Der står det bl.a.: «… at Arbeidsomhed derved befordres, og de som agter der at nyde noget, skal samme med Arbeide fortiene …»

Ifølge testamentet, skulle det kjøpes inn ull og lin til utdeling blant de fattige. Av dette skulle de spinne, strikke og veve til produksjon av strømper, vadmel og varme klær – tekstiler som var nødvendig i det kalde fjellklima på Røros. Produktene ble samlet inn, og lønn betalt for arbeidet. Hvert år ved Sankthans-tider ble disse tekstilproduktene, sammen med andre gaver, delt ut til de trengende. Mange som først var lønnet for arbeidet, fikk produktene tilbake som gaver.

Sitat: Røros Tweed

Lysgaard keramikk imponerer med sin allsidighet i form og farge

Bergstaden Røros – en eventyrlig reise tilbake i tid - Lysgaard keramikk

Nederst i Kjerkgata i bergstaden Røros, på listen over UNESCOs verdensarvsteder, holder keramiker Per Lysgaard til. Da han kjøpte huset, var det egentlig så falleferdig at det burde rives, men gamle hus rives ikke i Røros. De restaureres. Sakte, men sikkert. Ved hjelp av egne krefter, gode venner og noen fagfolk i tillegg.

Nå fremstår det som et komplett og godt keramikerverksted med stor butikk og showroom, samt boligdel og kontor. Den typiske bakgården er blitt en gedigen og frodig skulpturpark.

Dette stedet anbefaler jeg på det varmeste. Her får du kunstutstilling og samtidig mulighet til å lette litt på lommeboken hvis du ønsker å kjøpe en gave til deg selv eller andre. «Velg og vrak på øverste hylle» holder ikke i denne butikken. Jeg vil heller si velg og vrak i hyller, i tak og på vegger. Utvalget er enormt.

Bykjernen har en sjelden stor og godt bevart trehusbebyggelse, og det ekte og autentiske forsterkes ved at nåtidens moderne mennesker bor og arbeider i de gamle husene.

Sitat: Destinasjon Røros

Røros kirke «Bergstadens Ziir»

Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirken sto ferdig i 1784 og er med sine 1600 sitteplasser en av landets største. Den regnes for å være den største åttekantkirken i Norge.

Det var Røros Kobberverk som bygde og bekostet byggingen av kirken. Byggekostnaden beløp seg til 23.000 riksdaler, dette tilsvarte ca. 450 årslønninger til en gruvearbeider. Direktør Peder Hiort var pådriver for byggingen og øverste ansvarlige for prosessen.

Kirken ble et mektig monument av stein, «til Guds ære og Bergstadens Ziir», og et tydelig uttrykk for Kobberverkets storhetstid på 1700-tallet. Ziir betyr pryd.

Inni Røros kirke

Vi var så heldige at vi kom til riktig tid for å besøke kirken, den var åpen. Vi var ikke med på noen guidet omvisning, men fikk se den vakre innsiden.

Når jeg ser kirken innvendig går tankene mine til artikkelen til min gjesteblogger, Hanne, som var her på selveste julaften og som du kan se mer om i artikkelen, dersom du trykker på linken under her.

RØROS I JULEN! Les artikkelen til Hanne, da hun fikk oppfylt sin juledrøm om å reise til Røros. Gled deg til en fin historie med koselige bilder av Røros kledd i vinterdrakt.

Litt om historien rundt Bergstaden Røros

Ikke gå glipp av en tur til Kobberverket. Her er det mye historie om hvordan gruvedriften ble drevet. Driften opphørte ved årsskiftet 1977/78, 333 år etter etableringen – hvilket var den lengste bedriftsvirksomhet på private hender i Norge.

Utsikt over Røros Kobberverk

Røros ble helt gjenoppbygget etter at svenske tropper ødela den i 1679. I 1600-årene ble store deler av kron- og kirkegodsene solgt for å sanere gjeld rikene hadde opparbeidet seg etter krigene i 1650-årene da kongeriket Danmark-Norge tapte de danske landskap Skåne, Halland og Blekinge, og de norske landskap Jemtland, Härjedalen, Idre og Särna og Bohuslän.

Flere av Kong Christian IVs kreditorer mottok gods som likvidering av tilgodehavender.

Røros kobberverk

Sammen med andre av kongens tyske og hollandske kreditorer overtok også Irgens eiendomsretten til store deler av den norske bergverksdriften. I 1646 reiste Joachim (Jochim eller Jochum) Jürgens (Irgens) med Kongen til Trondheim, og ble da omtalt som en «mand der fant særdeles smag i bergverker».

Etter at Kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian IV, ble Joachim Irgens ved Kgl.res. i Rendsborg 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegium. Den 4. oktober 1674 ble han adlet som baron Irgens von Westervick.

I 1659 ble nevøen, Henning Irgens, ansatt som Joachim Irgens’ personlige fullmektig for å holde øye med Rørosverkets daværende direktør Jacob Mathias Tax. Henning Irgens var candidatus juris ved universitetet i Kiel.

Henning Irgens ble i 1669 direktør for Røros Kobberverk. Han ble omtalt som «en vredaktig og uvillig mand» mot arbeiderne, og disse sendte flere ganger klager på ham. Men etter krigen mot Sverige tok han seg så godt av arbeiderne at de ba ham «ydmygeligen» om å bli værende.

Husk å rusle sakte gjennom boligområdet fra kobberverket

Når du har vært på kobberverket fortsetter du nedover mot sentrum, gjennom det autentiske boligområdet som kan ta pusten fra noen hver.

Jeg fylles med glede når jeg ser hva de har fått til å ivareta av gamle bygg. Jeg formelig snuser inn atmosfæren. Du kjenner det når du leser og ser bildene vel?

På dette bildet kan du, sikkert som meg, fornemme at huset kommer deg i møte. Det er som det sier – Kom nærmere da vel!

Jeg kan love deg – du får aldri nok av å rusle rundt i bergstaden Røros. Det er rett og slett grinevakkert og det gir en ro langt inn i sjelen.

Den godt bevarte byggeskikken på Røros

Nå har vi ruslet videre fra kobberverket og over på den andre siden rundt kirkeområdet. Tenk å få gå her en vinterkveld i mørket og se det skinne fra alle de bebodde hjemmene.

Jeg kan gjerne innrømme at jeg ville ha vært fristet til å gå helt inntil vinduene og kikket inn, men veloppdragen som jeg er, begrenser jeg meg altså.

Det er bare det barnlige sinnet mitt som slår floke og vil oppleve varmen og hyggen som jeg er overbevist om finnes på innsiden av tømmerboligene.

Jeg takker for denne gang og for alle inntrykkene både Tor og jeg har lagt godt tilrette i minneboken vår.

Se videosnutten over noe av det vi så de to dagene vi var på Røros

Røros på Unescos verdensarvliste

Røros bergstad med omliggende kulturlandskap og gruveområder, Femundshytta og Vintertransportruta mellom Røros og Tufsingdalen har verdensarvstatus, mens Circumferensen er buffersone til verdensarven. Bergstaden og Circumferensen kom på verdensarvlista i 2010.

Verdensarven – bergstaden Røros

Det er Bergstaden og sporene etter Røros Kobberverk som definerer verdensarven. Røros bergstad har hatt verdensarvstatus siden 1980. Circumferensen er det gamle privilegieområdet til Røros Kobberverk, og er arealet innenfor en sirkel med radius 45,2 km med sentrum på Storwartz.

Verdensarven og innbyggerne på Røros

Som innbyggere lever de både med, i og av verdensarven. Forvaltning og formidling av bergverkshistorien og kulturminnene står sentralt.

Å verne om og kjenne til – forvaltning og formidling

Verdensarvstatusen gir kommunene og innbyggerne ekstra ressurser fra stat og fylke til istandsetting og utvikling av bygninger, anlegg og kulturlandskap.
Samtidig forplikter det dem til å ta vare på preget og autentisiteten i verdensarvområdene.

Å leve av og leve med – næringsutvikling og øvrig samfunnsaktivitet

Huseiere og grunneiere, næringsliv, kommunene og formidlingsinstitusjonene er de viktigste aktørene i samspillet mellom utvikling, bruk og vern.
Mange arbeidsplasser innenfor håndtverk, formidling og forvaltning er direkte knyttet til arbeidet med å ta vare på og formidle verdensarven.

Forvaltningsplanen for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen

I 2010 ble «Verdensarven bergstaden» utvidet til «Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen». Da ble jordbrukslandskapene rundt bergstaden, gruveområdene på Storwartz og Nordgruvfeltet, Femundshytta og Vinterleden fra Røros til Tufsingdalen innlemmet i verdensarven. Arealet innenfor Circumferensen fikk samtidig status som «buffersone» for verdensarven.

NORGESFERIE – BILDER, TIPS, RÅD! Det er Facebookgruppen hvor du enkelt deler bilder, får og gir svar på reiserelaterte spørsmål i Norge. Meld deg gjerne inn her.

TAKK FOR AT DU LESER REISEBLOGGEN URBANTOGLANDLIG! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner i sosiale medier.

Kilder:

2 Kommentarer

  • Svar
    Hanne
    22. november 2021 at 15:33

    Vakre Røros får vi aldri nok av. Nydelig artikkel og hjertens takk for at sånne bilder og skriblerier finnes 🤩

    • Svar
      Mette Gry Larsen
      22. november 2021 at 18:05

      Tusen takk! Så hyggelig at du tok en titt og likte det du så 🙂 Reisehilsen Mette

    Legg inn en kommentar

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

    %d bloggere liker dette: