Den nære beliggenheten til Lindesnes er en av årsakene til at Svinør i sin tid ble det største losdistriktet på sørlandskysten, med 20 faste loser. Bebyggelsen ligger på en lang rekke i vannkanten langs innsiden av hovedøya, med fasadene vendt ut mot havna og det lune sundet mellom Svinør og Hammerøy.
I sine glansdager hadde Svinør fire gjestgiverier, 3 – 4 butikker, skipshandel, tre skipsverft, flere bakerier, skole, poståpneri, losstasjon og telefonsentral.
Uthavnen hadde stor betydning i seilskutetiden, fra 1600-1700-tallet. Her kunne skutene bunkre mat og vann samt reparere seil. Det
var et sted hvor loser bodde. Svinør regnes idag for å være en av de vakreste og best bevarte uthavner på Sørlandet.
Steder som i dag regnes som periferi, var i seilskutetiden viktige små maritime landsbyer i Norge og steder der en viktig utvikling skjedde. Idag er det ingen fastboende i Svinør og om sommeren er det feriegjestene som dominerer stedet.

Hummer og klippfisk var viktige inntekstkilder på Svinør
Det var bare en grunn til at folk bosatte seg helt ute i skjærgården som her. Nemlig de mulighetene som skipsfarten og -trafikken ga. Det som kanskje ikke så mange vet, er at Svinør var viden kjent for sin klippfiskproduksjon. En annen viktig inntektskilde var hummeren.
På 1860-tallet dukker det opp en engelskmann, som vi i familien kjenner som John Harden. Han er ofte på Hammerøy, hvor han slår seg opp på kjøpe hummer. Han bygger en hummerpark, et inndemmet område på innsiden av holmene rundt i dette området. Her lagrer han hummer fra fiskerne rundt omkring, til de er klare til å sendes over til England med brønnbåt.
Det sies at han ble glad i stedet her og at han innledet et forhold til eieren av Tollboden på Hammerøy, nemlig min oldemor Gina Marie Danielsen.

Huset til venstre er det som vi leide da vi var på tur til Svinør i 1999.
Jeg ble kjent med Svinør og Hammerøy da familien min var på ferie langs sørlandskysten på begynnelsen av 1970-tallet. Vi valgte dengang å ta en avstikker ned til Åvik brygge for å se denne vakre uthavnen, hvor min morfar var født. Den gang var det ingen molo her som det er idag.
Da vi, sammen med vår nyoppdagede familie fra USA, leide dette huset i 1999, tok det kun noen få minutter å ro over det sjarmerende sundet mellom Åvik og Svinør.

Den amerikanske delen av familien har også sine dype røtter på Hammerøy. Fred Church sen. var nemlig sønnen til Gurine, som også er født her ute. Vi har altså felles slektsskap i Gina Marie Danielsen, gift Kristoffersen.

Søstre på oppdagelsesferd til denne vakre uthavnen
I juni 2017, dro to av mine søstre og jeg til Svinør igjen. Da var vi så heldige å få leie deler av dette huset, som tidligere var pensjonat på Svinør. Vi ble fraktet over sundet av Aud (som også har et sted her ute), yre av glede for å kunne nyte noen dager på øyene med ønske om å finne ut mer om Gina Marie, hennes beiler John Harden og Kjærlighetshaven/Storhaven, som de fikk bygget på toppen av Hammerøy.

Å vandre rundt blant perler av skipperhus og koselige hager var virkelig en lise for sjelen.

Et herlig skipperhus som vi gled forbi i Sundet, på vår rotur til Kjærlighetshaven.

Les også: Ferie på Lindesnes Fyr – en magisk opplevelse

Her er søstrene endelig oppe i Kjærlighetshaven hvor vi funderer på hvordan historien mellom Gina Marie og kaptein John Harden egentlig fortonte seg og endte. Om det skal jeg saktens fortelle litt om i et annet blogginnlegg.
En liten videosnutt som jeg tok under søstreoppholdet på denne vakre øygruppen ut mot havet.
Uthavnene langs Agderkysten, såsom Svinør, er særegne kulturmiljø av internasjonal betydning
De forteller historien om Sørlandets sentrale posisjon i seilskutetiden i Europa. Mange av disse uthavnene er godt bevarte, men er likevel sårbare for endringer. De trues av press på arealene langs kysten, turisme og økte krav til komfort.
Mon tro om Svinør kommer på Unescos verdensarvliste. Det gjenstår å se. Slik øygruppen fremstår idag, kan jeg tenke meg at det i så fall måtte ville bli en del endringer angående adkomst og tilgjengelighet for allmennheten. Jeg skal ikke være skråsikker på om det er å ivareta denne øygruppen på best mulig måte. Det er det heldigvis ikke opp til meg å vurdere og beslutte noe om. Hvilke tanker har du om denne vurderingen, hvorvidt Svinør skal inn på Unescos verdensarvliste?
Svinør skal visstnok bety: Der hvor havet svinner eller der hvor havet legger seg.
TAKK FOR AT DU LESER REISEBLOGGEN URBANTOGLANDLIG! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner i sosiale medier.
Kilder:
Min egen opplevelse av øygruppen Svinør/Hammerøy
Visit Norway
Historiker Dag Hundstad, Mandal
NRK
2 Kommentarer
OnTripDK
25. juli 2019 at 17:11Sikke en spændende fortælling. Tak for den, Mette. Det lyder da som et helt unikt sted, så derfor skal det på UNESCOS verdensarvsliste. Der ser rigtig dejligt ud.
/Annette
Mette | Urbantoglandlig
26. juli 2019 at 11:31Takk for din hyggelige melding. Det er helt unikt, også fordi jeg har en fin familiehistorie derfra fra 1800-tallet 🙂