Innholdsfortegnelse
Hemmeligheten til Gina Marie på Svinør avsløres: Kjære Oldemor – Gina Marie! Det ligger meg på hjertet å skrive til deg akkurat nå fordi mamma Hjørdis (ditt barnebarn) døde i mai i år, og da strømmer minner og tanker på, som du sikkert forstår.
Jeg prøver febrilsk å nøste opp i historien rundt deg, fordi den betyr mye for flere av oss i famlien din. Vi ønsker å vite hvem som er den reelle slekten vår og hva som i sannhet er vårt opphav. Vil du tilgi meg, når jeg senere i brevet røper at jeg tror jeg vet om din hemmelighet som du skjulte i hjertet ditt mens du levde? Alt rundt deg er så interessant at det står om deg i historiebøker, det er laget en forestilling om deg og John Harden, i tillegg til flere sendinger på TV/NRK, sist i Naturens verden søndag 12. august 2018.
Du fikk fire barn mens du ennå bodde på Hammerøy sammen med Peter Arent Christophersen, senere endret til Kristoffersen. De kom tett på som vi ser:
- Christoffer Bertram (senere Kristoffer), født 1880
- Gurine, født 1881
- Gabriel Daniel, født 1883
- Peter Georg, født 1885
- Bertha vet vi ikke fødselsdatoen på, men vi vet at hun døde da hun var 7 år.
Mannen din var som du vet, dessverre til sjøs da Bertha døde. Dine barnebarn Hjørdis og Elisabeth har fortalt oss at det ble innleid en fotograf for å ta bilde av din kjære datter Bertha, i kisten. Dere ville så gjerne at pappa’n (Peter Arent) skulle få se Bertha en siste gang. Min mamma, Hjørdis, husket bildet av den vakre Bertha hele sitt liv. Mine eldste søstre husker også at de stadig fikk se bildet av Bertha. Bildet ble dessverre ødelagt da huset til Emly og Kristoffer brant ned i 1967. Kristoffer døde 13. desember 1959 så han opplevde ikke denne brannen hvor Emly dessverre fikk en fryktelig død.
Ryktene rundt deg svirrer, Oldemor!
Det er mange rykter rundt deg, Oldemor, og det er kanskje ikke så rart, tatt i betraktning den tiden du levde i. Når du tillater at John Harden lager Storhaven (eller Kjærlighetshaven som den også kalles) på toppen av Hammerøy, og det blir gjort så ettertrykkelig at den er bevart like inn i vår levetid, så må du nesten godta at det er mange som undrer seg. Det antas at den ble laget som en kjærlighetsgave til deg.
Ikke for det; Hadde det ikke vært for at John Harden forliste i 1880, så hadde historien kanskje fått en helt annen fortsettelse. Kanskje hadde den ikke endt som fint som den gjorde. Hvem vet?
John Harden, hva gjorde han på Svinør-Hammerøy?
Jeg ser av historieboken om Svinør, av 1997, at John Harden fra Grimsby dukket opp i 1870-årene og slo seg til på Hammerøy deler av året. Han eide ingen fast eiendom der, men han fikk ombygd huset (Tollboden) som du eide.
Vi vet at han eide en hummerpark på Imsa. Der oppbevarte han hummer som skulle sendes videre til England. Han fattet interesse for stedet og din far Gabriel Danielsens vakre døtre (som det står om i ovennevnte bok, og som i virkeligheten er deg og søstrene dine). Her sier ryktene at det oppsto et kjærlighetsforhold mellom ham og deg.
John Hardens mange hummerbysser seilte til England med levende hummer og kom tilbake med jord som ble brukt til ballast i seilskuta. Jorda ble båret opp den bratte kneika til toppen av Hammerøy. Der ble den tømt i ei fordypning i terrenget og lagt ut til plen. Fra England hentet så John eple- og plommetrær, og roser klatret opp etter fjellet. Skudd fra plommetrærne fant siden vei til andre hager i Svinør.
Det ble bygd høye, fantastisk flotte steinmurer omkring Storhaven (det som i ettertid kalles Kjærlighetshaven). Noen steder var muren over mannshøyde. Det stemmer jo det, for jeg har selv vært der og både sett og kjent på atmosfæren i Kjærlighetshaven din, Oldemor.
Det var selvfølgelig værhardt på heia, og murene ga nok fin ly for vær og vind og stengte for innsyn.
Midt i hagen var det en liten brønn. Jeg kan fortelle deg at brønnen fortsatt er der og det er en rist over den som du ser av bildet mitt her. Vi har også fått opplyst at det ble bygget terrasser langs muren oppetter fjellknatten.
Les gjerne: Kommer den vakre uthavnen Svinør på Unescos verdensarvliste?
Jernporten ned til Kjærlighetshaven til Gina Marie på Hammerøy er fortsatt der
En jernport voktet nedgangen til Kjærlighetshaven, og noen trappetrinn førte ned til plenen. Det er så rart å lese dette Oldemor, for det er jo akkurat sånn det fortsatt er i hagen din. Murene holder på dine opplevelser (hemmeligheter) så vi kan bare fabulere og spekulere om hva som foregikk i Kjærlighetshaven. Alt rundt deg er så interessant at det er blitt laget forestillinger som er oppført i hagen din, Oldemor. Tenk det du!
Det er sågar laget en videosnutt som jeg legger ved lenger nede i brevet, så du kan se den om du har lyst.
I tillegg hørte jeg nylig i Naturens verden på NRK om Svinør, og der ble både du og John Harden nevnt, IGJEN.
Ditt vennskap (kjærlighetsforhold) til John Harden fikk jo en brå slutt da han forliste ved at en brottsjø feide innover skuta hans, som var på vei til England. Det var antakeligvis i 1880.
Mannskap fra seilskutene bygget Kjærlighetshaven
Jeg finner ikke noen opplysninger om når Kjærlighetshaven ble bygget, men vi kan vel anta at det har tatt lang tid. Den nydelige steinmuren rundt hagen som kanskje er på 200-300 kvm eller mer, må ha tatt tid. Stein på stein, og de har jo ikke kommet opp på heia av seg selv. Mange, uendelig tunge løft og sikkert også en fin måte å holde mannskap fra seilskutene i aktivitet på. Da gjorde de ikke så mye galt den tiden i alle fall.
Oldemor, visste du at John Harden var gift? Eller var det sånn at han lovte deg gull og grønne skoger. Det sies at flere i øygruppen visste at John Harden var gift, så det aner meg at du visste. For meg kan det se ut til at dere kan ha hatt et forhold i 10 år før han forliste. Stemmer det Oldemor?
Visste han at du var gravid med morfar (Kristoffer Kristoffersen) i 1880? Vi vet i dag at John Harden var gift. Det fremkommer nemlig i offentlige papirer at enken hans solgte hummerparken hans i 1886.
Vår Oldemor hadde flere beilere
Heldigvis for deg og oss, var det enda en kaptein som beilet til deg, nemlig Peter Arent Kristoffersen fra Nøtterøy. Som vi ser det, ble det muligens redningen din (tatt i betrakning den tiden du levde i) Han fridde til deg og du sto brud 2.mai 1880. Morfar ble født 4. august 1880.
Vi vet at det var vanlig på den tiden å lyse ut en forestående ekteskapsinngåelse 3 ganger, men i deres tilfelle ble det kun utlyst en gang. Bryllupet sto mest sannsynlig hjemme i Tollboden på Hammerøy. Da dere hadde giftet dere, ble mannen din en del av driften i Tollboden på Hammerøy.
Gina Marie og familien flytter fra Hammerøy/Svinør i 1886
Barnebarnet ditt (Elisabeth på 96 år) har blitt fortalt at Peter Arent var så snill. Han var for villig til å gi kreditt. Det førte til konkurs av skipshandelen du og han drev i Tollboden på Hammerøy. Var det årsaken til at dere valgte å flytte til Fredrikstad?
Eller var det en påkjenning for morfar Kristoffer og bo blant sladder og ondsinnede rykter (som kanskje til og med var sanne) i en uthavn (Svinør), som i dag blir nevnt som en uthavn i verdensklasse. Han snakket nemlig ikke særlig mye om Svinør til barna sine. Da Petter (ditt eldste barnebarn) ønsket å gi Kristoffer (sønnen din) en reise til Svinør/Hammerøy i 50 årsgave, takket han høflig nei. Han ville øyensynlig ikke tilbake til sitt vakre fødested, Hammerøy/Svinør.
Hvorfor Fredrikstad ble byen dere flyttet til vet jeg ikke. Mannen din, Peter Arent var skipper fra Nøtterøy. Det jeg vet er at en av søstrene dine giftet seg med en kaptein (ikke et ukjent fenomen i denne vakre uthavnen) som var fra Fredrikstad. Kanskje det var båndet mellom deg og henne som var årsaken til at nettopp Fredrikstad by var stedet dere valgte å bosette dere i i 1886.
Jeg har ikke klart å finne ut når du døde Oldemor, men jeg vet at vår Oldefar (ja vil kaller han det) Peter Arent døde i 1919. Vi er veldig takknemlig til ham. Han var voksen, tok ansvar og giftet seg med deg. Det har heller aldri vært noe tvil om at han tok ansvaret for gutten din, Kristoffer.
Hemmeligheten fra Hammerøy/Svinør blir avslørt?
Det er først i tredje ledd at nysgjerrigheten har blitt så stor at vi har fått utført en DNA test. Denne viser at et av dine barnebarn har aner i Irland/England. Vi tolker det dithen at det er John Harden som er vår biologiske oldefar, men helt sikre kan vi jo ikke være.
Ssom vi ser i dag, med mange andre slektsforhold i samfunnet, så er det biologiske opphavet ikke så viktig, men det hadde virkelig vært artig å vite mer om vår slekt i Grimsby/England. Vi vet jo ikke om John hadde barn, men at han var gift, det ser vi av papirer som finnes i arkivene for Imsa hummerpark.
Det er kjent for meg at da dere flyttet til Fredrikstad, så var adressen deres Teglverksveien. Senere er dere oppført i Fjeldgt. 11. Ditt nesteldste barn Gurine utvandret til USA i 1909. Den første båten som het Oslo, gikk fra Oslo til England. Derfra fortsatte hun med Invernia til Boston, USA. Hun giftet seg med Fred Church i New York. Jeg regner det som sannsynlig at hun reiste etter at du var død. Vi kan jo tenke oss at hun ville reise til Amerika for å spe på med inntekten hos den gjenværende familie i Fredrikstad. Det skjedde nok ikke, da det etterhvert var dårlige tider, også i Amerika. Før hun emigrerte arbeidet hun i Oslo hos familien Egeberg i Wergelandsgate 27.
Jeg har kopier av noen brev mellom dine barn Kristoffer og Gurine, forresten rørende lesning. Heldigvis for oss ønsket Gurines barn og barnebarn å vite mer om hennes familie her i Norge. Det førte til en god kontakt med hennes nå avdøde sønn Fred Church, hans kone og en av deres sønner Fred Church jr. og hans kone Pat.
Gina Marie – slekten etter din datter Gurine i Amerika
De har sågar vært på besøk i Norge, nærmere bestemt, Fredrikstad. I 1999 var jeg og flere i familien sammen med dem på Svinør og Hammerøy. Da var vi så heldige å få leie huset som ses til venstre over her. Som du sikkert forstår så lever dine minner sterkt hos oss den dag i dag. Du er et tilbakevendende og hyggelig samtaleemne.
Vi ville så gjerne ha visst enda mer enn det vi allerede har fått greie på. Det har blitt sånn i våre dager, med mulighet til å nå hverandre på alle mulige slags sosiale medier (du kan nok ikke en gang tenke deg til hva det dreier seg om). Dessuten legger vi igjen spor etter oss overalt. Du skal i alle fall vite at Grete, Kirsti og jeg besøkte Kjærlighetshaven i 2017. Noen av oss hadde vært der tidligere også, men denne gangen brukte vi god tid og hadde til og med med oss lederen i Lindesnes Historielag Rolf Steinar Bergli.
Som om det ikke er nok, så er Rolf og vi i slekt. Hans tipp-tippolderfar Peter Danielsen var boren til din far Gabriel Tobias Danielsen.
Foto: Rolf Steinar Bergli
I Kjærlighetshaven sang vi Fagert er Landet som ble skrevet i 1907, tok masse bilder som jeg vedlegger dette brevet og storkoste oss ved å mimre tilbake til din tid her i Kjærlighetshaven, Oldemor.
Nytt om Kjærlighetshaven i Svinør-Hammerøy
Vet du noe annet? Lindesnes kommune har laget en flott steinbrygge og -trapp opp til haven din. Så denne gangen slapp vi å måtte gå opp snarveien fra Tollboden, hvilken er gjengrodd og full av stikkete busker og sånt.
Det ville være fint om det ble satt av midler til vedlikehold av Kjærlighetshaven din, oldemor. Den er virkelig fortsatt et vakkert skue. En fin kulturhostorie og -arv også.
Jeg er selv litt i overkant interessert i hage og driver hagebloggen Furulunden. Bloggverden er nok noe nytt for deg, men trykker du på lenken, så kan du jo ta en titt om du ønsker.
Vi rodde langs hele Sundet, gjennom et smug, og ytterligere en del åretak før vi nådde den fine bryggen som er starten på de nye trappetrinnene opp til Kjærlighetshaven. Du ser jo av bildet over her hvor fint det har blitt.
Kjærlighetshaven din idag, Oldemor Gina Marie
Kjærlighetshaven din, som vi så den i 2017, var overgrodd om endog vakker med blomstereng som du ser over her. Jeg vet at Otto Emil Syversen pleier å klippe gresset her oppe, men han var forhindret fra å være på Svinør/Hammerøy den helgen vi søstrene, dine oldebarn, var der. Jeg vedlegger flere videosnutter og annet som kan være fint for deg å se.
Tenk å etterlate seg så mange spor, uten at du hadde noen som helst anelse om sosiale medier og hva det legger fra seg av spor, nå i min tid. Vi er så glade for at historien rundt deg og Kjærlighetshaven fortsatt lever. På den måten holdes minnene levende hos etterslekten din. For at du er vår oldemor, det vet vi helt sikkert! (Smiler).
Kjærlig hilsen fra et av dine oldebarn Mette. Jeg er sikker på at jeg også skal hilse fra alle etterkommerne dine etter Kristoffer og Gurine. Jeg må bare si deg, Oldemor, at jeg godt kunne tenke meg å være i den vakre uthavnen Svinør/Hammerøy en ukes tid sommerstid for å ta inn enda mer av atmosfæren som fortsatt finnes på ditt hjemsted. Tiden vil vise.
Litt hva jeg kjenner til om de andre barna dine Oldemor!
Gabriel vet jeg jobbet som elektrikerlærling, men jeg har ingen spor etter at han var ca. 17-18 år. Peter Georg, som Kristoffers eldste sønn er oppkalt etter, vet jeg flyttet til Oslo. Min mamma, Hjørdis var i konfirmasjonen til et av barna hans og både hun og søsteren Elisabeth husker at de hadde noen sporadiske treff utover det også. Jeg har så langt ikke lykkes å få kontakt med hans etterkommere.
Lenker til videoer og radioopptak fra Svinør
- Fra naturens verden på P2 søndag 12. august 2018
- Forestilling som er tatt opp og vist fra Kjærlighetshaven
- Opptak fra NRK – der hvor havet legger seg
Kilder:
- Fra folketellingen i 1875
- Vielsen dokumentert her
- Her kan vi se at enken etter John Harden fra Grimsby overdrar hummerfarmen på Imsa til Fisher Brothers London
- Rolf Steinar Bergli
- Boken Svinør, Ågot Gulbrandsen, Ådne Fardal Klev
- Egne gjenfortalte
Jeg legger ved noen gamle bilder jeg har funnet
Meld deg gjerne inn i e-postklubben min for tips og ferske innlegg! Det er selvfølgelig gratis og uten forpliktelser!
TAKK FOR AT DU LESER REISEBLOGGEN URBANTOGLANDLIG! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med andre reiseentusiaster.
Ingen kommentarer. Bli den første til å legge igjen en kommentar