Riquewihr i Frankrike er kjent for mer enn vin

Riquewihr er kjent for mer enn vin: Vi la inn flere overnattinger på bilferien fra Sør-Frankrike og tilbake til Norge fordi vi ønsker å oppdage mer av Frankrike. 

Etter anbefalinger fra flere i Facebook-gruppen Frankrike, bilder, tips, råd valgte vi å stoppe i denne lille, men ikke ubetydelige landsbyen, som har mer å by på enn å være en del av landsbyene langs vinruten i Alsace.

Det er kjent for mange frankofile og/eller vinglade at Alsace, som ligger ved foten av Vosges, mer enn gjerne viser frem sine flotte vinproduserende landsbyer. I 2010 slo Lonely Planet fast at Alsace er et av verdens «10 viktigste vindyrkingsområder». Så det er ikke småtterier vi snakker om altså.

Les gjerne artikkelen min om Colmar, en eventyraktig provins i Alsace, Frankrike

Feerie de Noel – julebutikken i Riquewihr

Det ikke alle vet, er at det ligger et julehus i Riquewihrs gater, som er viden kjent for sin julepynt.  Kanskje er du allerede kjent med figurene til Käthe Wohlfahrt, som forøvrig selges verden over. Hun lager figurer til bruk hele året, men her i Riquewihr er det julepynten som er mest kjent.

Jeg har noe av julepynten selv. Det er likevel først etter dette besøket jeg har fått kunnskap om at den kommer fra produksjonen til Wohlfahrt.

Mer om hvordan denne julebutikken kom til Riquewihr kan du se lenger ned i innlegget.

Landsbyene i Alsace ligger godt beskyttet innenfor en bymur

Da vi tok av fra A35, kjørte vi gjennom grisgrendte strøk dekket av drueplantasjer før vi plutselig var ved landsbyen som ligger godt beskyttet innefor en bymur.

Inne bak murene ligger bygningene skulder ved skulder, her er det ikke snakk om avstand i mellom. Akkurat så trollbindende som vi kan tenke oss, ligger Riquewihr, som om eventyret fra Hans og Grete (av brødrene Grimm) utspant seg nettopp her.

Vi hadde reist fra Annecy, via Beaune i Burgogne og til Riquewihr, så vi var allerede fulle av inntrykk da vi ankom Riquewihr. Men vi koste oss likevel noen timer med å rusle rundt i denne eventyraktige landsbyen, fikk oss en middag (som dessverre ikke var noe å skrive om) samt samt noen timer på øyet før jeg dagen etter fikk se noe av druelandskapet rundt landsbyen.

Vet du forresten at vinen herfra har navn ut fra druesortene og ikke fra områdene de er fra?

Riquewihr omkranses av drueranker og -områder hvor du enn snur deg. Jeg er ingen vinkjenner og kunne ikke smake meg frem til hvorvidt druene var riktig modnet. For du vet vel at det er steinene som forteller deg når druene er modne og kan sankes for å få den beste vinen? Det fikk jeg vite like etter at vi hadde vært på besøk i landsbyen.

Julebutikken i Riquewihr

Det var under en forretningsreise i 1990 at Bernard Hannauer oppdaget forretningene til Käthe Wohlfart. Han ble virkelig bergtatt av hennes julefigurer, mintes sin egen barndoms jul og tenkte umiddlebart på hvordan det ville være å starte en julebutikk i Alsace. Mer om hvordan Wohlfart startet å lage figurer generelt (ikke bare julefigurer) kan du lese her.

Industriell designer Bernard Hannauer fikk ikke disse tankene ut av hodet, han lette etter det idelle stedet for en slik butikk. Han tegnet, planla og presenterte dem for Wohlfahrt i 1992. Takket være foreningen av disse to familiene ble drømmen en realitet, og den 8. oktober 1995 kunne julebutikken ønske sine første kunder velkommen.

De fleste innbyggerne i Riquewihr hadde liten tro på at denne butikken skulle overleve. Men det viste seg at den allerede i 1998 hadde slik vekst at de bestemte seg for å gi kundene sine et enda bedre utvalg. I 2003 ble dette vertshuset pusset opp med ny innredning og en herlig atmosfære som ble utvidet ytterligere i 2011.

Landsbyene i Alsace ligger tett i tett, med bymurer rundt seg

Det kan virke uvant for oss nordmenn når vi ser disse tette ansamlingene av bygninger som landsbyene i Alsace består av. Vi er jo mer vant til grisgrendte strøk, med km-lange avstander mellom gårdene. Vi kan jo tenke oss at Alsace i sterkere grad enn noen bærer preg av sin historie – en historie som har lært dem å stole på seg selv, å holde sammen og alltid være beredt på angrep utenfra, enten det er gallere, germannere, tyskere eller franskmenn som har villet ha en jafs av dette fruktbare landet midt mellom den pulserende Rhinen og fjellkjeden Vosges.

Alsace er en region i Frankrike. Men Alsace er mer enn det. Alsace er mange tusen års historie. Alsace er krig og smerte og splittelse. Alsace er litt tysk og litt fransk, men mest seg selv. Alsacerne er et eget «folk», stolte av sitt lille «rike», av sine mangslungne røtter og av sin særpregede kultur. Spør du en alsacer om hvilket land han føler seg mest knyttet til – Tyskland eller Frankrike, vil han som regel bare riste på hodet. Dette spørsmålet er ikke så viktig for alsacerne lenger. De har måttet finne seg i å bli kalt vekselvis tyskere og franskmenn, slik de ulike makthaverne har funnet det for godt så mange ganger at det å utvikle en sterk egen identitet har vært nødvendig – rett og slett for å ha noe fast å forholde seg til. I dag bærer ikke alsaserne nag til noen av landene. De trives med å være underlagt Frankrike, men bærer mye av det beste fra tysk kultur i seg – med stolthet.

Alsacevin har navn etter druesorter

I motsetning til andre franske viner, har alsacevinene navn etter druesort, ikke etter området de er fra. De viktigste/vanligste typene alsacevin, er: Gewurztraminer, Muscat, Sylvaner, Crément, Riesling, Pinot Blanc, Pinot Gris, Pinot Noir

Sjekk blogginnlegget «Kunsten å lage god vin» fra reisebloggen Det vonde liv. Sitat: «Først smaker jeg på safta, på balansen mellom syre og sødme. Så sjekker jeg skallet, hvor tykt det er. Jo tynnere det er, jo mer moden er druen, begynte han. Men druas innerste hemmeligheter gjemte seg i hvordan steinen smakte. Når vindruene er nesten modne, knekker steinen deres lett mot tennene. Men smaken er sterk som av en grønn valnøtt. Når de smaker som en lett ristet hasselnøtt, da er druene klare til å høstes, fortalte han. (Med andre ord: Glem de lyserosa drømmene om livet som vinbonde. Du blir nødt til å smatte og smake på druesteiner».)

Riquewihr er en gammel by, og skal første gang ha blitt omtalt allerede i 1094. Denne landsbyen har tre kirker: en protestantisk, en katolsk og et kapell som tilhørte Riquewihrs gamle sykehus. Alle tre ligger i gaten, som naturlig nok heter «La rue des trois églises» (De tre kirkers gate).

Jeg kan ikke la være å vise deg disse fine  butikkskiltene. Det hadde vært noe å kopiere i alle norske byer. Som et fint alternativ til neonbelysningene og annet som blir brukt.

Overnatting i Riquewihr

Vi bodde på Hôtel A l’Oriel hvor det var gode senger og et bra bad. Det var også stille og rolig nattestid, noe som blir mer og mer viktig dess eldre vi blir. 

Frokosten var som mange andre steder i Frankrike veldig enkel. Det jeg kunne ønske meg og som en del hoteller etter hvert har, er oppskåret frukt og varm melk til kaffen. Får jeg det så er jeg godt fornøyd jeg.

Følg gjerne Urbant og landlig på Facebook og Instagram

I Facebookgruppen Reisetips verden rundt får du reisetips fra hele verden enten du flyr, sykler, reiser med bil/bobil eller tog. Her kan du også spørre om tips til reiser, overnattinger, spisesteder! Meld deg gjerne inn her!