2 DestinasjonerI ,

Norges byggeskikk, lafteverk – en del av vår kulturarv

Laftet tømmerhus - Norges kulturarv - Beitostølen

Jeg blir nesten slått i bakken når jeg passerer et slikt vakkert sted som dette. Et fantastisk uttrykk for norges byggeskikk, lafteverk. Kanskje er det eiendomsmegleren som rører på seg, og jeg kjenner at jeg bare MÅ stoppe bilen og gå på en visning her.

Det som umiddelbart kommer opp i tankene mine er hvem som kan ha bodd her og hvordan de levde. Mer av disse tankene kan du lese om lenger ned i innlegget.

FJELLANDSBYEN BEITOSTØLEN! I denne artikkelen får du over 20 tips til hva du kan gjøre på Beitostølen – året rundt.

Når det blåser mye på toppene på Beitostølen og i Jotunheimen, tar vi oss gjerne en biltur i området rundt Beitostølen. Da finner vi så mye fint å se på og dvele ved. Dette er en sånn dag.

Lafteverk er en del av Norges kulturarv

Jeg rusler rundt på eiendommen for å suge til meg av dette vakre inntrykket av laftet tømmer. Lafteverk eller laft er en type bærekonstruksjon som fra vikingtiden og fram til midten av 1800-tallet var den dominerende måten å bygge trehus på i Norge.

Lafteverket består av tømmerstokker som legges horisontalt og stables oppå hverandre. Stokkene krysslegges så de ligger i samme nivå i to parallelle vegger, mens stokkene i de to mellomliggende veggene ligger en halv stokkhøyde høyere.

Norges kulturarv - Laftet tømmervegg - Beitostølen

Et lafteverk har som oftest et innhold av beboere

Jeg kan ikke la være å tenke på:

  • hvem som har bodd i dette tømmerhuset; foreldre, barn, barnebarn
  • hva de levde av
  • hvilke familiære hemmeligheter de bar på
  • hvilke sykdommer som preget dem
  • hvilke personligheter de var
  • var det mye sorg, gråt, glede, latter
  • hva tenkte de om fremtiden til sine nærmeste
  • hvor mye hadde det å si for bygda at akkurat denne familien bodde nettopp her

FØLG URBANTOGLANDLIG PÅ FACEBOOK – Du vil få se bilder og lese om gode reiseopplevelser vi gjør urbant og landlig, høyt og lavt, både i inn- og utland. Se oss på bilferier og fjellturer med og uten ski på beina. Tips til deilige matopplevelser og spesielle overnattingssteder m.m. er også ting jeg skriver om.

Kulturarv - Laftet tømmervegg - Beitosølen

Sånn kan jeg sitte og fundere altså. Det sitter jo så utrolig mye historie i en slik fjellgård. Og det trigger vitebegjærligheten min.

Hvem bygget dette tilleggsbygget, som kanskje har vært lager for mat og redskaper.
Så mye kjærlighet og basale behov som ligger bak denne finurlige og skattede byggeskikken som Norge fortsatt har så mye av.
Byggverk av laftet tømmer er besnærende vakkert!

NORGESFERIE – BILDER, TIPS, RÅD! Det er Facebookgruppen hvor du enkelt deler bilder, får og gir svar på reiserelaterte spørsmål i Norge. Meld deg inn her.

Les også: Kanefart på Beitostølen, for en koselig opplevelse!

Lafteverk - tømmerhus på Beitostølen

Kan denne kulturskatten løftes opp til vår tids bruk?

Det er virkelig noe som drar meg mot denne laftede fjellgården.

  • Kan dette være et sted som istandsettes etter kulturell, tidsmessig, men også en hensiktsmessig standard etter dagens ønsker om komfort?
  • For så å leies ut til turister som deg og meg, som elsker gammel byggeskikk i sitt rette element.
  • Jeg spør og noen andre vil kanskje svare på det.
  • Kan hende er det bare eiendomsmegleren i meg som gleder seg i å se muligheter i forfallet. Ikke så godt å si.
  • Tenk om hengelåsen kunne fjernes og at døren kunne vidåpnes for innsyn, trivsel og ferie i en av de storslåtte skatter som også er en del av Norges kulturarv.
  • Ville dette vært en ferietur for deg?

Jeg vil sende en takk til eieren av stedet, som lar meg vise frem bilder som jeg har tatt av en genuin, norsk byggeskikk, nemlig lafteverk.

TAKK FOR AT DU LESER REISEBLOGGEN URBANTOGLANDLIG! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner i sosiale medier.

2 Kommentarer

  • Svar
    Vibeke Montero
    21. februar 2018 at 10:23

    Nydelig formidlet! Det er noe helt eget med slike hus som hvisker historier:) hilsen Vibeke

    • Svar
      Mette Gry Larsen
      25. februar 2018 at 09:00

      Tusen takk! Så spennende å fundere litt rundt tidligere tiders liv 🙂

    Legg inn en kommentar

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

    %d bloggere liker dette: