Innholdsfortegnelse
Denne fine dagen, hvor Magne Beinnes ville kjøre oss inn til Kjenndalsbreen i Loen, innerst i Lodalen, var preget av ren og skjær idyll. Naturen var utrolig vakker og viste seg fra sin beste side. Det grønne vannet som renner fra brearmen, og som er en del av Jostedalsbreen, lå der blank og fin.
/Reklame for Pluscamp Sande Camping
Hvem skulle tro at det i 1906 og 1936 raste så mye fjell ut fra Ramnefjellet at flodbølgene raserte alle gårdene i Ytre Nesdal og Bødal. Mange mennesker omkom og flere ble aldri funnet igjen, og ligger begravd i det vakre Lovatnet.

Vi snakker om 870.000 tonn masse som raste ut i Lovatnet. Det er så massivt at det er vanskelig å kunne se det for seg. En av dem som ble borte, var bestemoren til Magne Beinnes, en av eierne av Sande camping. Det var bare noen meter mellom liv og død i hjemgården til moren hans. Moren til Magne sto ved vinduet og så ut på det voldsomme sceanrioet som skjedde i dalen, mens bestemoren satt et annet sted i stuen og ble feid med av massene.
Velkommen til Kjenndalsbreen, Loen, innerst i Lovatnet
For at du ikke skal bli helt revet med av denne forferdelige historien, legger jeg resten av den nederst i artikkelen. Der får du mulighet til å sette deg inn i en av de verste rasulykkene som har rammet Norge. For en historie!

Jeg ønsker selvfølgelig å vise deg de lyse og flotte sidene ved turen fra Sande Camping, nær Loen og helt inn til den berømte Kjenndalsbreen. Her er det vakker natur på alle kanter så det er om og gjøre å holde fokuset på alt rundt oss, og ikke på bilferden som vi synes er litt skummel. Magne har jo kjørt denne veien siden han fikk sertifikat, og det tipper jeg er noen tiår siden, men for Tor og meg, som for det meste er vant til å kjøre på veier med god plass for møtende trafikk, er dette en opplevelse i seg selv.
Vi befinner oss altså på «den smale vei» med det grønne Lovatnet innover hele Lodalen. Grinevakkert!!


I enden av Lodalen i Loen finner du Kjenndalen og Kjenndalsbreen
Fra parkeringsplassen tar det 5 minutter å rusle på en fin, gruslagt gangvei inn til Jostedalsbreens laveste brearm. Det er en spennende tursti langs brusende elver og det ble et magisk møte med Kjenndalsbreen, som fortsatt er flott å se, selv om den smelter mer og mer for hvert år.

Vi var heldige som hadde med oss en kjentmann i området, Magne Beinnes, og han fortalte at Krunefossen med det største fossefallet til venstre, med sitt enorme vannfall, har laget sin egen jettegryte der hvor fossen ender før den bruser videre i elven ned mot Lovatnet.
Naturen har så mange fine fortellinger og det gir en fantastisk ro å omgi seg med slike naturperler som Lodalen er.

På veien tilbake til Sande Camping, la Magne Beinnes inn et ekstra stopp for oss, nemlig ved Breng seter. Her er det bare å nyte bildene.



Den nasjonalromantiske og godt bevarte setergrenden, Breng ligger langs Lovatnet
Her finner du godt bevarte seterhus med torv på taket, grønne enger, revebjeller (digitalis) og Brengselva som fosser nedover svaberget. Er ikke dette nasjonalromantikk på sitt aller beste, så vet ikke jeg. Setergrenden har fotomotiv som er mye brukt i reklamesammenheng. Forståelig nok.


Etter endt tur til Kjenndalsbreen og returen på «den smale vei», var jeg klar for å ta en dukkert i det avkjølende, blågrønne Lovatnet. Når det var unnagjort, var det bare å sette seg ned utenfor Hjalmar-bobil og nyte utsikten over Lovatnet.
Her var det sjelden noe som brøt fjellutsikten annet enn en og annen kajakkpadler. Syklene fikk hvile denne dagen (og jeg også), og den oppmerksomme leser vil se navnet på Tors sykkel, Stryn. En helt utilsiktet reklame for kommunen vi er i selvfølgelig 🙂

Vi hadde 3 netter på Sande Camping ved Lovatnet i Loen
Med denne beliggenheten hadde det ikke vært vanskelig å bli noen dager til. Men etter frokosten denne dagen ble Hjalmar-bobil klargjort for ferden videre på vår første Norges-ferie med bobil. Vi hadde mere av Norge å innta.
For en campingplass og for et vertskap. Magne Beinnes, som vokste opp i Stryn, falt for den fine jenta, Turid Sand Beinnes. Dermed ble de et serviceinnstilt par på Sande Camping, hvor Turid vokste opp.
Her videreutvikler de plassen for å ta i mot den økende turismen, både av egne landsmenn/-kvinner og masse folk fra utlandet som også vil se noe av det beste Norge har å by på. De siste årene har teltcamping tatt seg opp igjen og det er mye ungdom som lever enkelt og vil se all den urørte naturen som vi er så heldige å ha rundt oss, vi som bor i dette landet.
Turid og Magne Beines visste ikke hva godt de skulle gjøre for at de tre overnattingene skulle meisles inn i vår minnebok for alltid.
Overnattingene er dekket av Sande Camping, Loen. En oppdatert campingplass som har eget kjøkken, en liten restaurant, oppholdsrom og fine toalettfasiliteter.
Vi takker for oss og ser tilbake på turen til Loen som noe vi vil anbefale alle som ønsker å se dype daler, høye fjell, mye nasjonalromantikk og isbreer i vårt vakre land Norge.
Skåla, som ble vist i et 70 grader nord-program, er et yndet mål for de mest spreke av oss. Det er for strabasiøst for meg, men en svoger av Tor var på toppen av Skåla for kun noen få år siden.
Historien rundt rasulykkene nær Kjenndalsbreen i Loen 1905 og 1936
Loen-ulykken 1905:
- 15. januar 1905 raste det ut et stort fjellstykke fra det 1500 meter høye Ramnefjellet, og 62 mennesker omkom. Skredet løsnet 500 meter oppe i fjellsiden, og dro med seg ei stor ur under. Fjellstykket var omtrent 100 meter høyt, 50 meter bredt og 10 meter tykt. Det vil si at steinhammeren var ontrent 50.000 kubikkmeter, tilsvarende en vekt på 125.000 tonn. I tillegg kom ura og grusen, slik at en regner med at ca. 870.000 tonn masse raste ut i Lovatnet.
Alle hus røk med
- Flodbølgen steg ca. 40 meter på det høyeste og dro med seg alle husene i Ytre Nesdal. Det samme hendte i Bødal, der alle husene nede ved vannet knuste, med unntak av et par løer og noen mindre uthus.
- Turistbåten ”Lodalen” ble slengt 350 meter innover land. Tilsammen omkom 24 mennesker i Bødal selve rasnatten, og 3 menneske senare av skadene de fikk. I Nesdal omkom 34 mennesker. Bare 9 av de omkomne ble funnet og begravd. Raset i 1905 ødela i alt 60 hus og drepte 94 kyr, 10 hester, 145 sauer og 16 griser. En minnestein ble reist på Nesodden samme året, men den ble revet bort av raset i 1936.
- Endel av folket snakket om å flytte fra dalen etter ulykken.
- Likevel ble alle gårdstunene bygd opp igjen. Husene ble bygd lengre fra stranden. Geologer mente de stod trygt, for de ventet ikke flere ras fra Ramnefjell.
Loen-ulykken 1936:
- Ved femtiden om morgenen 13. september raste det på nytt i Ramnefjell, og 74 mennesker omkom. Denne gangen løsnet et enormt fjellstykke på ca 1 million kubikkmeter, 800 meter oppe i fjellet. Flodbølgen gikk 70 meter høy, og dro på nytt med seg alle gårdene rundt Lovatnet.
- Denne gangen var bølgen så høy at den slo over Nesodden rett imot raset og skurte den ren. Selv om minnesmerket fra 1905 på toppen av Nesodden var støpt fast i fjellet, ble det revet bort.

Største naturkatastrofe i nyere tid
- I Bødal omkom 44 personar. I Nesdal ble husene som ble bygd opp igjen, høyere oppe i 1905, spart mens bruket Fredsvoll nærmere vannet ble rammet, og katastrofen lokket til seg mange skuelystne, i tillegg til redningsmannskapene og de frivillige hjelperne. 3 mennesker omkom. I Indre Nesdal omkom 23 mennesker. Lengre nede langs vannet gjorde flodbølgen også stor skade. På bruket Sanden mistet to smågutter livet, og på Osnes omkom to personer.
- Lodalsulykken var den største naturkatastrofen som hadde rammet landet i nyere tid, og det ble satt i gang et stort redningsarbeid. Helsepersonell og bergingsmannskap strømmet til, og mange av de skadde ble sendt til det da nyåpnete Nordfjord sykehus på Nordfjordeid. Blant annet ble det satt inn sjøfly som fraktet de skadde til sykehus.
Landsinnsamling til etterlatte innerst i Lovatnet, nær Kjenndalsbreen
- Den gangen regnet de med at flodbølgen hadde gjort skade for omtrent en halv million kroner. Over hele landet ble det satt i gang innsamlinger for å hjelpe de som satt igjen.
- Kronprins Olav var til stede ved begravelsen for de omkomne i Loen kirke, der det var samlet omtrent 4500 mennesker. Minnehøytiden ble kringkastet over riksnettet.
- En av kransene kom fra Tafjord på Sunnmøre, der ras og flodbølge hadde tatt 40 menneskeliv to år tidlegere: ”Atter kjem ei bylgja naar saari skulde gro. Sorg og taaror fylgja. Vi delar med dykk no. Vi kondolerar! Folket i Tafjord.”
- Gårdane i Bødal og Nesdal ble ikke bygd opp igjen etter denne siste ulykken.
- På veien mellom Bødal og Kjenndal er det montert ei kobberplate med navnene på de som ikke ble funnet etter Lodals-ulykkene i 1905 og 1936.
TAKK FOR AT DU LESER REISEBLOGGEN URBANT OG LANDLIG! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner i sosiale medier.
4 Kommentarer
Laila MA - Rundt Ekvator
14. oktober 2019 at 06:33Fin tur dere har vært på i fasinerende og vakkert landskap. Jeg var der i 1994, og det er fint å se stedene igjen. Rasene i Loen har jeg også lest mye om tidligere, og det er skikkelig ille og skummelt.
Mette Gry Larsen
14. oktober 2019 at 12:44Så fint at du likte gjensynet av Loen. Ja, de rasene/flodbølgene er skikkelig skumle å høre om. Jeg er så glad for at vi endelig kom oss til vakre Loen. Vi har jo så mye å velge mellom i Norge 🙂
Laila MA - Rundt Ekvator
16. oktober 2019 at 06:25Norge er et vakkert land, ingen tvil om det 🙂
Mette Gry Larsen
16. oktober 2019 at 10:50Heldige oss som bare kan forsyne oss og nyte.