Innholdsfortegnelse
Sommerferien vår 2019 ble lagt til andre tider enn i begynnelsen av juli 2019. Selvfølgelig fordi Fredrikstad nok en gang skulle være vertskap for The Tall Ships Races.
Jeg har ruslet rundt i byen hver gang The Tall Ships Races har blitt arrangert i Fredrikstad, disse staselige skutene med de fantastiske riggene og det ungdommelige mannskapet.
Jeg satte av god tid til å nyte The Tall Ships Races i Fredrikstad
I år satte jeg av ankomstdagen, den store og flotte konserten med blant andre Robert Wells på vakre Isegran, lørdag, og utreisen fra Fredrikstad på søndag. Jeg har kost meg glugg, og det var jeg ikke alene om, kunne jeg se. For makan til folkehav, fest og glede!
Fullriggerne Christina Radich, Sørlandet og Statsråd Lehmkuhl har så fine historier rundt seg at jeg har valgt å legge historiene langt nede i denne artikkelen for at de som er interessert kan hente mer informasjon om disse flotte seilskipene.
Broer som åpner seg for å ta imot stolte seilskuter
Jeg er med rette (helt objektivt selvfølgelig) kjempestolt av føde- og hjembyen min Fredrikstad. Med sine to elveutløp fra Glomma (Øster- og Vesterelven) til havet, passer byen perfekt til å huse dette fantastiske arrangementet. Seilskutene/-båtene ligger langs alt som finnes av kaier og brygger og kan beskues fra flere av broene i byen, langs bysiden og Kråkerøy, Gamlebyen og ikke minst fra Isegran som ligger på øya i mitt hjerte, Kråkerøy. Selvfølgelig kan du også ta båten utaskjærs for å se ankomst og avreise.
Her kan du se mer om Fredrikstad som ble kåret til Norges mest attraktive by i 2017
Kanskje er du så heldig at du har hatt besøk av dem i din hjemby også? Da er det koselig om du legger igjen en kommentar, enten her på bloggen eller i kommentarfeltet på Facebook, hvor og når besøket av The Tall Ships Races fant sted.
Jeg hadde pressekort under Tall Ships Races og fikk dermed anledning til blant annet å være med ut på sjøen med dette herlige eksemplaret av en høyttøffende blå båt, Frille, som eies av Espen Eggen. Slik fikk jeg ta båtene i øyesyn fra forskjellige vinkler. I tillegg var det en særs hyggelig opplevelse å være i ælva sammen med alle de staselige seilskutene.
The Tall Ships Races gikk mot en ende søndag og fra flere steder i Fredrikstad kunne vi følge med på avskjeden. Vi valgte å ta en tur til Isegran for å følge med på de majestetiske seilskutene som nå skulle videre til Bergen.
Christian Radichs historie begynte lenge før skuta ble bygget i 1937
I 1878 var Norge verdens tredje største sjøfartsnasjon. Europa med Norge inkludert merket mer og mer virkningene av industrialiseringen utover på 1800-tallet og handel og skipsfart økte. Behovet for opplæring av sjøfolk var stort. På denne tiden var det et stort sosialt engasjement blant Kristianias borgere, og det trengtes – for fattigdommen var stor. Fem gode borgere av byen opprettet en «Commité for Indkjøb av Skib for Gutter bestemt til Sømænd».
Det første skipet som ble skaffet var stasjonært og ga et 3 måneders kurs for gutter som ville til sjøs
Det ble en suksess, pressen ble interessert spesielt i det sosiale aspektet, og flere gode hjelpere kom til. Selv om mange så på dampbåtene som arvtagere til seilskutene, var opplæring på seilskip fremdeles framtredende og man bestemte seg for å skaffe en seilskute som kunne gi bedre opplæring på sjøen med vind og bølger, i stedet for å ligge ved kai med bare tørrtrening. Etter en periode med Sk/s «Transatlantic» begynte planleggingen for å skaffe et nytt skoleskip. Dette var en treg prosess, ikke minst pga bankkrakket i 1924. Christian Radich er nummer 4 i rekken av skoleskip med Oslo som hjemmehavn.
Det første, som het «Christiania» ble tatt i bruk som skoleskip allerede i 1881
Sk/s ”Christiania” ble opprinnelig bygget i USA, i 1853 som fullrigget klipperskip «Star of Empire». Senere fulgte «Staatsraad Erichsen» og «Transatlantic». Christian Radich ble bygget ved Framnæs Mek. verksted i 1937. Hensikten med skoleskip var å utdanne sjøfolk for transport og handel. Det vanlige fartøyet rundt århundreskiftet var seilskuter og det er grunnen til at seilskuta fortsatte som skoleskiptype også senere. Stiftelsen Christiania Skoleskib tenkte helhetlig og ønsket å bygge et helt nytt skip, av to hovedgrunner: Det skulle være spesialbygd for opplæring, og det ville gi et oppdrag til skipsverftene som hadde magre tider.
Skuta hadde navn lenge før hun ble til
Mannen Christian Radich var opptatt av å gi ungdom opplæring til å bli skikkelige sjøfolk og testamenterte kr. 90.000,- til bygging av en seilskute. Han satte som eneste betingelse at den skulle bære hans navn – og slik ble det. Stiftelsen Christiania Skoleskib hadde pengene, og frihet til å utforme en skute som skulle være egnet til å gi norsk ungdom entusiasme og kunnskap om livet til sjøs. Stiftelsen ga tegneoppdraget til Christian Blom i 1935, direktør ved Marinens Hovedverft. Da tegningene var ferdige, var ingen i tvil om at dette ville bli en praktfull skute med en helt egen skjønnhet og verdighet. Anbudsrunden ble vunnet av Framnæs Mek. Verksted i Sandefjord og allerede i februar 1937 var fullriggeren på vannet.
Den offisielle prøveturen var 17.juni 1937, og dette regnes som skutas fødselsdag. Innredningen ombord vitner om at Christian Radich ble bygget som et skoleskip. Banjerdekk med plass for 80-90 elever (idag max 80 etter modernisering), en stor bysse for kokkeopplæring, tømmermannsjappe for opplæring av dekksfolk og tidligere var det også et maskinverksted om bord , der det nå er bysse, for opplæring av maskinister. I 1939 seilte skuta over Atlanteren for å besøke verdensutstillingen i New York. Skuta og ferden fikk en enorm pressedekning og gjorde skuta verdenskjent.
Da skuta kom hjem i september 1939 ble hun overtatt av marinen
Etter invasjonen overtok tyskerne skuta og brukte den som losjiskip. På slutten av krigen ble skuta tauet til Flensburg i Tyskland hvor den senere ble bombet og sank. I mange bøker og annet materiale kan man lese i detalj om prosessen rundt bergingen av skuta. Da krigen var over, ble den heist opp igjen og slept til Kiel med en minesveiper foran som beskyttelse. Den ble senere slept til Norge og sto ferdigrestaurert i 1947. Christian Radich var skoleskip for handelsflåten fra 1937 med bare gutter ombord. Senere, i 1983, kom også jenter med, og med unntak av årene 1939-1947 har skuta seilt med elever frem til 1998. Fra 2005 gjenopptok Christian Radich sin skoleskipsstatus. Nå er hun blant annet arena for utdanning av nye befalselever for Sjøforsvaret.
Fullriggeren Sørlandet er verdens eldste operative fullrigger
Skipet ble bygget i 1927 og var et tidligere skoleskip som opprinnelig ble drevet av Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution. Skipet ble bygd for å brukes til grunnleggende fagopplæring av sjøfolk.
Under andre verdenskrig ble «Sørlandet» tauet til Kirkenes hvor skipet gjorde tjeneste som kullager og fangeskip. «Sørlandet» sank i Kirkenes havn etter å ha blitt truffet under et flyangrep. Skipet ble senere hevet. Frem mot krigsslutt fungerte «Sørlandet» som losjiskip for tyske ubåtmannskaper. Skipet fikk brakkeoverbygning og også innredningen ble bygd om. Baugsprydet ble kappet. Skipet lå som depotskip da krigen sluttet. Da det etter krigen etter hvert ble tilgang på de nødvendige materialer, ble «Sørlandet» reparert ved verftet som hadde bygd skipet. Skroget var solid, men skipet måtte gjennom en omfattende og kostbar gjenoppbygging før det igjen kunne heise seil i 1948.
Statsraad Lehmkuhl er en tremastet stålbark
Den ble bygget ved Johann C. Tecklenborg AG i Bremerhaven-Geestemünde i 1914 som skoleskip for den tyske handelsflåten, under navnet “Grossherzog Friedrich August”. Under mesteparten av den første verdenskrig lå skipet som stasjonært skoleskip i Tyskland, og ble deretter beslaglagt av engelskmennene. På initiativ av daværende direktør i Det Bergenske Dampskibsselskab, tidligere statsråd Kristoffer Lehmkuhl, kjøpte Norges Rederiforbund skipet for ca. kr. 300.000 i 1923. Som et uttrykk for erkjentlighet overfor Kristoffer Lehmkuhl, for hans arbeid til fremme av skoleskipssaken i Norge og for hans innsats i 1905-regjeringen, ble skipet omdøpt til «Statsraad Lehmkuhl».
Skipet har kommet seg gjennom krevende tider som blant annet krig
Etter at Bergens Rederiforening hadde utrustet et 5 måneders prøvetokt for 200 elever i 1923, ble skoleskipet i 1924 overdradd til institusjonen Bergens Skoleskib. Bortsett fra krigsårene 1940-45, da den tyske okkupasjonsmakt beslagla skipet og omdøpte det til «Westwärts», drev Bergens Skoleskib «Statsraad Lehmkuhl» uavbrutt til og med 1966. På tross av statsbidrag maktet ikke institusjonen da lenger å drive skoleskipet. Svikt i tilgangen på elever og økte driftsomkostninger gjorde at man alvorlig overveiet salg av skipet til utlandet. Skipsreder Hilmar Reksten kjøpte imidlertid «Statsraad Lehmkuhl» i 1967 for at den ikke skulle gå ut av landet, og for at den fortsatt kunne brukes til opplæringsformål.
Verdens best vedlikeholdte seilskip
I årene fra 1994 til 2005 har skipet gjennomgått et omfattende rehabiliteringsprogram, og fremstår etter dette som et av verdens best vedlikeholdte seilskip. «Statsraad Lehmkuhl» har fungert som skoleskip for den tyske marine høsten 2000, og fra 2002 har skipet hver høst vært leiet av Den norske Marine som skoleskip for Befalsskolen og Sjøkrigsskolen. «Statsraad Lehmkuhl» er i dag Norges største og eldste skvær-rigget seilskip.
Regattaen og arrangementet The Tall Ships Races
- Det eies av Sail Training International, og har som hovedmål å øke internasjonal forbrødring og forståelse mellom ungdom.
- Prosjektet involverer ungdom fra alle verdenshjørner, som i et fellesskap på tvers av nasjonalitet, kultur og religion, får utfordre seg selv og andre med havet og seiling som læringsarena.
- Dette arbeidet ledet til at organisasjonen Sail Training International i 2007 ble nominert til Nobel fredspris.
- Fredrikstad kommune har hvert år siden 2005 samarbeidet med Rotary om å sende unge medseilere til Tall Ships Races verden over.
Miljøfyrtårn The Tall Ships Races Fredrikstad
Vi elsker livet i og på havet og ønsker å sette et spesielt fokus på vår store felles miljøutfordring med plastforsøplingen av verdenshavene. I følge WWF (Verdens naturfond) ender hele 15 tonn plast i havet hvert eneste minutt hele døgnet. Det tilsvarer 21600 tonn plast i havet hvert eneste døgn, 365 dager i året! Miløfyrtårn The Tall Ships Races Fredrikstad er sertifisert som Miljøfyrtårn.
Vår miljøpolicy: «Å ta hensyn til miljø er en viktig del av alle bedrifters samfunnsansvar. Fredrikstad kommune og TSRF19 er opptatt av å ta ansvar i møte både med publikum, frivillige, medseilere, skuter og mannskaper, ansatte, sponsorer, samarbeidspartnere og andre. Både økonomisk og gjennom måten vi fremstår på har vi stor påvirkningskraft. Den ønsker vi å utøve så godt som mulig. På den måten kan vi være med å bevege samfunnet i en mer bærekraftig retning. Å tenke bærekraftig handler om å tenke langsiktig og helhetlig. Det må også gjelde for arrangementets miljøarbeid.»
Følg gjerne reisebloggen Urbant og landlig på Facebook og Instagram
Kilder:
- Mine egne opplevelser. Alle bilder er tatt av meg
- Christian Radichs hjemmeside
- Statråd Lehmkuhls hjemmeside
- Sørlandets hjemmeside
- Fredrikstad kommune
Ingen kommentarer. Bli den første til å legge igjen en kommentar