Innholdsfortegnelse
Hva er det med deg og gamle bygninger spør folk meg! Det nærmeste jeg har et svar må bli at det gir meg et slags mót og en ro å være tett på ting som har klart seg lenge og gjennom mye. Reisen til Røros er i gang.
//Gjesteskribent Hanne Grande Nilsen
Finstas og ulltøy var pakket og klart tidlig lille julaften morgen. Vi valgte med rette å ta toget. Det ga en ekstra fin ramme å kjøre tog gjennom vinterlandskapet for oss østlendinger som ikke er vant til mye snø. Togturen fra Oslo S med korresponderende bytte på Hamar tok 5 og en halv time.


Vel fremme på togstasjonen var det godt å strekke på bena og gå den korte turen til hotellet opp igjennom de julepyntede og snøkledde gatene. Vår juledrøm var i ferd med å bli virkelig, nemlig å oppleve jul på Røros.


Vi valgte å bo på Røros hotell i julen
En varmt dekorert resepsjon og peisestue ønsket oss velkommen til vårt fire døgns opphold på et 4 stjerners Røros Hotell. (Hotellet inngår i kjeden De Historiske Hoteller og Spisesteder)
Vi hadde valgt halvpensjon. Frokost og middag inkludert. Èn beskjed til restauranten om matallergier og matintoleranse var nok. Det ble fulgt opp med omsorg til punkt og prikke uten at noen følte seg verken vriene eller ekskludert.

Butikker og spisesteder i Kjerkgata, også kalt hovedgata, holdt åpent julaften formiddag. Her finner du et mangfold av håndtverk, kunst og kortreiste varer.

Et ikke uvanlig levesett på Røros er å ha bedriften og boligen sin i samme bygård. Det er nok grunnen til den ekstra atmosfæriske gjestfriheten du møter bak alle dører og i alle bakgårder.
Masse inspirasjon å hente i et keramikkverksted på Røros – Nok til å nyte reisen til Røros
En grafisk designer, en hobbysnekker og en hobbykeramiker/interiørfantast hadde øyne så store som tinn-tallerkener. Jeg forteller deg gladelig at inspirasjonskontoen ble fylt til randen for å fortsette hjemmedrømmene til hverdags.

Med store snøfiller og temperatur på bare to munisgrader var det som å vandre rundt i et levende julekort. Selv om temperaturen var usedvanlig lav til Røros å være vinterstid, var det likevel godt, lunt og stemningsfullt innendørs i Kaffestuggu for en varm gløgg og kortreiste lunsjspesialiteter.

Reisen til Røros innebærer selvfølgelig julaftengudstjeneste i kirken
Tilbake ute i de snøkledde gatene begynte det såvidt å bli ettermiddag. Nå var målet julaftengudstjeneste i Røros Kirke, også kjent under det gamle navnet Bergstadens Ziir.
Ziir betyr pryd og har gitt bygget dets tilnavn. Kirken er fra 1784 og i en langstrakt åttekantet fasong. Den er regnet blant de ti viktigste kirkebyggene i landet etter reformasjonstiden, er Norges femte største kirkebygg og et av landets viktigste kulturminner.

Inne i kirken var noen dresskledd og andre i kofte. Enkelte hadde kommet langveis fra og andre var lokalbefolkning med kirken som sitt kjente og vante. Felles på alle benkeradene var varme smil og betatthet over stemningen og atmosfæren idet julen ringte inn.
Historien om opprinnelsen til «Glade jul», ble fortalt på en folkelig og morsom måte
Med applaus fra salen til og med. Den gamle kjente julesangen hadde 200-års jubileum akkurat denne julaftenen. Jeg og mine er ikke spesielt «kirkete» av oss, men opplevelsen sitter virkelig i ryggraden som et sterkt minne.
Arm i arm og med ro i sjela gikk vi den korte veien fra kirken og tilbake til hotellet i kraftig snødrev. Akkurat sånn en hvit jul skal være. Forbi en vakkert opplyst kirkegård hvor alle hadde husket sine kjære, og forbi gamle, gamle småhus dekorert til høytid. Reisen til Røros var i full gang.

Julaften middag er forbundet med vante tradisjoner. Også for oss. Vi var spente på kvelden og om vi ville få den gode julestemningen på et ukjent sted med ukjente former og fremmede mennesker.
Tvilen var som blåst bort da vi kom inn i en elegant og rent dekket matsal
Julemat-lukt og høytidsstemt personale ga oss tilhørighet med det samme. Det ble servert tradisjonell julemat, hovedsakelig med råvarer fra lokale produsenter. Enkelte også med det norske fortreffelighetsmerket.
Er du som meg og sparer en ørliten plass til dessert, ja da hadde du også fått valgets kvaler. Så fristende og innbydende og ikke minst godt merket med allergener. Vi savnet ingen av de tradisjonene vi setter pris på. Eller jo forresten, én ting; at noen hviler litt på sofaen mens andre tar oppvasken! Det inngikk ikke i julaften-feiringa på Røros Hotel.

Vi var mange familier som trakk inn i peisestuen etter middag. Ingen blygsel var å spore. Det ble åpnet gaver og klemt og takket som seg hør og bør.
En godt voksen mann, far og bestefar i sofagruppen ved siden av oss, jublet og viste stolt frem sitt femte sett med sokker og slips. Alt som vanlig og tradisjonen tro der også, med andre ord!
Jeg berømmer de kortreiste råvarene
Vi ble fortalt at karrig mark og lave temperaturer utfordrer den lokale matvareproduksjonen i området. Til gjengjeld blir det som kan utvinnes svært verdsatt og har en ekstra rik smak.
Slakter, pølsemaker, yster og baker; Alle hadde vært i sving og leverte det aller beste fra sitt rikholdige utvalg. Julefrokosten som middagen var et eventyr og en smaksreise av de sjeldne.

Med frokostopplevelsen godt nedi magen la vi ut på luftetur og oppdagelsesferd. Sparkstøtting er helt klart ett av de viktigste fremkomstmidlene i den oversiktlige vinterbyen.
Vi tok utfordringen og lot kraften av likestilling bestemme tempo. To sparkstøttinger med damene som piloter og kara som passasjerer hvorav den ene også med bikkja på fanget. Det bar nedover, litt oppover og mest bortover. Forbi smeltehyttene og gruvene. Over elva, på toppen av slagghaugene og gjennom den aller eldste delen av byen.

Så du filmen «Pippis Jul» på NRK dette året vil du antagelig kjenne deg igjen. Omgivelsene er jo som tatt ut av en film og har vært kulisser for både denne filmen og en hel del andre opp gjennom tidene.

Det ble aldri helt lyst midt i Norge denne første juledag. Det ga en skjør og fin stemning. De få vi møtte i gatene hilste, smilte og ønsket god jul. Utelysene tentes ved husene allerede i ett-tiden.
Tilbake på hotellet var det midt i lunsjtid og det betydde så og si tomt spaanlegg. Vi var kjapt i badetøyet og fikk de lekre fasilitetene nesten for oss selv. Blåtimen var like fin inne som ute.
En tur innom norsk litteraturhistorie og annet fra Røros
Det er vanskelig å ikke komme inn på norsk litteraturhistorie når man er på Rorøs.
- Johan Falkberget (1879-1967) er født her. I sin fire binds roman «Nattens Brød» beskriver han livet til folket i og rundt smeltehyttene på 1600-tallet. Særlig fascinerende er hovedpersonen An-Magritt. En fattig og spinkel jente som i et råbarket mannsmiljø utvikler seg til en tøff malmkjørerske og etterhvert fagforeningsleder. Der andre brukte hest hadde An-Magritt kun en sta kjøreokse å hjelpe seg med.
- En statue av An-Magritt og Hovistuten er reist utenfor Røros Kulturhus «Storstuggu» som en hyllest til Falkbergets forfatterskap.
- I 1969 ble første bind av romanen filmatisert av Arne Skouen med Liv Ullmann i tittelrollen som An-Magritt. Det sies at det til da var den dyreste filmen som var blitt produsert i Norge.
- Fordi første juledag er vår tradisjonelle julefilmdag – og fordi teknologien har tatt oss mange steg videre fra det opprinnelige livet på Røros, streamet vi filmen om An-Magritt denne kvelden og følte vi satt midt i historien.
- Her finner du mer informasjon om Røros
- I 2010 ble Destinasjon Røros valgt som pilot i det nasjonale bærekraftsprosjektet og har siden den gang arbeidet for å sikre en bærekraftig utvikling i reiselivet i regionen.
Reisen til Røros ga oss en uforglemmelig juleferie og dette er en plass vel verdt å besøke. Så riktig god reise den dagen det blir din tur!
I denne artikkelen kan du lese og se mer om kanefarten vi hadde på Beitostølen – for en koselig opplevelse
TAKK FOR AT DU LESER REISEBLOGGEN URBANTOGLANDLIG! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med andre reiseentusiaster.
4 Kommentarer
Anne Bente
3. februar 2019 at 12:59Dette var superinspirerende. Har tenkt på Røros som førjulstur tidligere, og nå kom den ganske høyt oppe på listen. Kanskje allerede desember i år?
Mette Gry Larsen
3. februar 2019 at 13:14Helt enig Anne Bente! Jeg står på nippet til å bestille jeg altså…Kanskje vi ses!
Laila MA - Rundt Ekvator
3. februar 2019 at 13:15Utrolig koselig og julete. Jeg ahr aldri vært på Røros før men dette inspirerte 🙂
Mette Gry Larsen
3. februar 2019 at 23:28Virkelig en juledrøm! Jeg har heller ikke vært der Laila! Men kanskje til jul?? Hvem vet?