På rusletur i Oslo innebærer denne dagen å nyte vårblomstringen i Karl Johansgate fra Fürst i Dronningensgate til Økohjertet i Huitfeldtsgate rett ved siden av Slottet. Det er lenge siden jeg har ruslet oppover Karl Johansgate så det er en finfin opplevelse med litt arkitektur attåt.

Det er en kald og hustrig vårdag i mai og jeg har kledd meg godt med unntak av hansker på forfrosne hender. Men, pyttsann hva skal jeg med noe på hendene når jeg hele tiden er opptatt av å ta bilder til minneboken.
På rusletur i Oslo og tanken på manglende barnetog 17. mai streifer meg
Det er spesielt å rusle oppover og se alle de vakre blomstene. Her skulle det 17. mai vært fylt opp med folk i alle aldre. Noen skulle gå i tog og andre skulle se på. Musikkorps skulle spille alle de kjære 17. mai-sangene og flaggene skulle vaie høyt og herlig.
Slik ble det ikke i 2020, dessverre. Det er en spesiell tid hvor jeg på en helt alminnelig hverdag har Karl Johansgate nesten for meg selv.
17. mai klarte likevel NRK å formidle både korpsmusikk og synet av de kongelige vel plassert på den kjente slottsbalkongen. men for barnas del måtte det andre aktiviteter til og mye familiekos med pølser og is fylle barnetog-tomrommet.

Her inne, på Stortinget, sitter politikerne som stødig loser oss gjennom denne krevende Coronatiden.
Jeg er glad jeg ikke er i dere sko. Tenk all informasjon som skal ut til oss (folket) ut i fra en så uforutsigbar situasjon som corona-viruset har vist seg å være. Her er det bare å ta til seg lærdom for ettertiden.



Jeg fryder meg derimot på min rusletur i Oslo. Langs Karl Johansegate og trippende innom små oaser som det finnes i mengder av langs ruten.
Det er bare å sette av tid og titte litt til høyre og venstre. Det er ikke vanskelig å få øye på flere severdigheter. Flotte byggverk fra fordums tid og en utrolig fargerik og vakker vårblomstring.


Utenfor Nasjonalteateret blir jeg møtt av flere kjendiser som står på sokkel. En av dem er Johan Halvorsen som var en norsk komponist, dirigent og musiker. Han er særlig kjent for sitt virke som teaterkomponist.
Statuer om monumenter på min rusletur langs Karl Johan
Halvorsen fremhevet gjerne Edvard Grieg og Johan Svendsen som sine største musikalske forbilder. I sin instrumentering er han tydelig influert av sistnevnte.

Holbergmonumentet er vårlig dandert av narsisser og keiserkroner. Utrolig flott, ikke sant?

Wenche Foss er også innhyllet av narsisser. Hun som var en samfunnsaktør langt utover sin skuespiller-karriere. Modig som hun var, uttalte hun seg tidlig om ting som det ikke skulle snakkes om.
En frodig kvinne som kunne si noe sånt som: Vakker er jeg ikke, men spesiell, ja, det er jeg 🙂

Den kjente forretnings- og motstandsmannen (under 2. verdenskrig) Gunnar (Kjakan) Sønsteby på sykkelen, er plassert der den, etter kunstneren Per Ungs mening, hører hjemme: i Studenterlunden.
«Gunnar Sønsteby på sykkelen»
Bildet som denne headingen sikter til, stammer opprinnelig fra et berømt fotografi fra 9. april 1940 under tyskernes innmarsj på Karl Johan. I bakgrunnen på bildet er det en mann med sykkel som betrakter inntoget der han står rett på oppsiden av paviljongen ved Nasjonalteateret, vis a vis Universitetet. Det er utgangspunktet for Per Ungs arbeid.
Det var Erling Lorentzen og andre krigsveteraner som bestilte og finaniserte statuen av Gunnar Sønsteby.

Når du nærmer deg det Kongelige Slott blir du på denne tiden av året møtt av duftende og vakre syriner hvor du enn beveger hodet.
Det er noe vårlig, romantisk, trofast og bestandig over synrinbusker, synes jeg. Hvem har vel ikke en syrinbusk fra besteforeldrenes hage i minneboken?

SLOTTSPARKEN – Her kan du se og lese om en liten formiddagstur hvor jeg så meg om og nøt den vakre oasen som slottsparken er.
Mens jeg tar en rask titt gjennom det patinerte gjerdet som omhegner slottshagen, minnes jeg rundturen jeg hadde her året før som du kan se i artikkelen i hagebloggen Furulunden, og som jeg linker til over her.

Jeg nærmer meg slutten av min rusletur i Oslo og sender en hilsen fra Slottsparken hvor dronning Maud nettopp har fått fuglebesøk. Herfra ser du også det kontrastfylte, moderne bygget i bakgrunnen.
Jeg snakker om at før og nå går hånd i hånd i vår kjære hovestad, Oslo. Slik det gjør alle andre steder også.
Dette er også en mimrestund for meg, fra tiden da jeg jobbet som eiendomsmegler i Oslo, nærmere bestemt i Frognerveien. En tid da meglerforretningene etablerte seg på bakkeniva og vi hadde biler med reklame 🙂 En helt ny form for markedsføring av eiendomsmeglerbransjen som så lys på 1980-tallet.
Kilder:
- Wikipedia
- Min egen opplevelse
TAKK FOR AT DU LESER REISEBLOGGEN URBANTOGLANDLIG! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner i sosiale medier.
Ingen kommentarer. Bli den første til å legge igjen en kommentar