Gudbransdalsvegen må være den vakreste omveien fra E6 gjennom Gudbrandsdalen. Den tar deg gjennom kulturlandskap fra Fåvang, forbi Ringebu, Hundorp, Harpefoss og Vinstra opp til Kvam. Eller motsatt vei dersom du, som oss, kommer nordfra.
Kort om Gudbrandsdalsvegen
- Lengde omtrent 200 km
- Region – Gudbrandsdalen
- Den nye E6 åpnet i 2017 og sparer bilistene for 15 minutter, men den gamle Gudbrandsdalsvegen gir deg flere herlige høydepunkter
- Historiske steder: Ruten går gjennom hjertet av Gudbrandsdalen med tilgang til gamle gardstun og lokale butikker
- Kulturlandskap: Kjøreturen byr på utsikt over dalen, elven Gudbrandsdalslågen og frodig natur
- Severdigheter: Mulighet for avstikkere til blant annet Ringebu stavkirke, Ringebu prestegard og Hundorp, «Dale-Gudbrands gard»
Når du svinger av fra E6 og inn i Gudbrandsdalsvegen skjer det noe med tempoet. Kulturlandskapet åpner seg og de gamle, flotte gårdene følger deg i skråningene på den ene siden og Gudbrandsdalslågen glitrer på den andre siden av veien. Gårdene som har ligget på samme sted i generasjoner og der historien fortsatt er synlig i landskapet. Virkelig et flott skue.
Langs veien fikk vi også se spiret på den åttekantete kirken i Sør-Fron, også kalt Gudbrandsdalsdomen.
Gudbrandsdalsvegen følger gamle ferdselsårer gjennom bygdene i dalen.
Planen vår på returen fra Nord-Norge var klar: Vi ville oppleve Gudbrandsdalsvegen og nyte ferden til vårt første stopp – Dale-Gudbrands gard. Her ønsket vi å senke skuldrene, ta til oss av historie, spise lokal middag og overnatte.
Dale-Gudbrandsgard – et pilegrimsstopp, vakker utsikt, lokal mat og overnatting
Vi hadde kjørt langt denne dagen og kjente at det var deilig å svinge av fra veien og lande i vakre omgivelser med panoramautsikt over Gudbrandsdalslågen.
Historien kommer oss i møte med sine flotte og ærverdige bygninger.
Her hadde vi fått reservert et dobbeltrom, men valgte å overnatte i bobilen da vi hadde alt pikkpakket vårt i den. Men en deilig 3-retters kortreist middag ville vi gjerne nyte.
Dale-Gudbrands gard ligger vakkert til med panoramautsikt over Gudbrandsdalslågen. Garden er bygget i tradisjonell stil med tømmer og naturmaterialer og passer perfekt inn i det øvrige landskapet.
Vi var heldige og ble møtt med sol fra skyfri himmel. Sånt gjør seg godt for helhetsinntrykket av området. Dette er et sted der kulturarven møter moderne komfort.
Middagen smakte framifrå og vi er takknemlige for at kjøkkenet bruker lokale råvarer fra regionen. Vel forsynte kunne vi enda en gang nyte utsikten over lågen, før vi tilfreds trakk oss tilbake til Hjalmar-bobil for en natts søvn før vi skulle videre mot Ringebu Prestegard. Vel og merke etter en deilig frokost.
Garden er åpent for overnatting og bespisning, både for deg som er på gjennomfart og deg som ønsker å holde selskaper, konferanser og minnesamvær her. Om vinteren tilbyr de overnatting og frokost med innsjekk og selvbetjening. For ytterligere informasjon ta en titt på hjemmesiden: Dale-Gudbrands gard
- Pilegrimssenter Dale-Gudbrand har, gjennom stedet det ligger på, direkte tilknytning til Olav den hellige og stedet har en en stor plass i Norgeshistorien. Hundorp og Dale-Gudbrands gard har en historie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Dette er et flott sted for alle som er på pilegrimsferd til Nidaros. Vi var ikke på pilegrimsferd, men ønsket bare å oppleve garden
- Rundt garden ligger det flere store gravhauger fra vikingtiden og det er funnet spor etter bosetting fra før Kristus
- I vikingtiden var Hundorp og Dale-Gudbrands gard et maktsentrum og høvdingsete. Det gjorde at Olav Haraldsson (Olav den hellige), under sin kristning av Norge, måtte overbevise høvdingen som holdt hus her. I år 1021 møttes Olav Haraldsson og vikinghøvdingen Gudbrand av Dale, og Olav kristnet dølene.
- Gården har også huset lensmenn i flere generasjoner, sorenskriverembete og fra 1915 til 1987 ble det drevet folkehøyskole på gården.
Ringebu Stavkirke og kunst og historie på Prestegarden
Jeg hadde sett for meg at det først og fremst var Ringebu Prestegard vi skulle besøke. Stedet ble nemlig anbefalt av hageentusiaster som følger hagebloggen min furulunden.no. Men for all del, ved neste besøk langs Gudbrandsdalsvegen, skal jeg min santen sørge for at jeg tar en titt inne i Stavkirken også. Den har en rik historie som du kan lese om litt lenger nede i reiseskildringen.
Et annet sted jeg ikke vil gå glipp av ved neste besøk er Annis pølsemakeri som er viden kjent.
Prestegarden ligger vakkert til i landskapet, med gamle ærverdige bygninger og et hageanlegg det er verdt å vise frem. Utsynet over dalen er det som vi eiendomsmeglere kaller panoramautsikt, så beliggenheten er av det ypperste slaget.
Ringebu Prestegard er kjent for mer enn den vakre hagen som er opparbeidet etter gamle prinsipper. Stedet brukes også til kulturarrangementer og kunstutstillinger.
Bygningene i seg selv forteller sin historie og det er ikke alltid så lett å forklare hvorfor et sted gjør et sterkt inntrykk. kanskje er det bare stemningen.
Innimellom vår vandring gjennom prektige bygninger, en flott kunstutstiling og en hage midt i blinken for en hageglad frue, fikk vi servert kaffe og vafler. Ja, for hva annet enn vafler kan passe bedre på et historisk sted som Ringebu Prestegard.
Fun fact om vafler med et glimt i øyet fra meg
Vafler stammer opprinnelig fra det gamle Hellas, hvor de laget flate kaker kalt obleios mellom to metallplater. Skikken spredte seg gjennom Europa i middelalderen, og vaffeljernet slik vi kjenner det med rutemønster ble utviklet i Belgia og Tyskland på 1300-tallet. Vafler kom til Norge på 1700-tallet.
Ordet vafler stammer fra det nedertyske ordet «wafel», som betyr vokskake, inspirert av mønsteret fra bikuber
Det var her vi for alvor ble kjent med forfatteren Lars Myttings fenomenale romaner, hvor området rundt Prestegarden er en sterk inspirasjonskilde til skrivekunsten hans.
Etter besøket startet jeg å lese Søsterklokkene og Hekneveven. Skråpånatta står fortsatt ulest og skal så visst inn i leseropplevelsen min, for jeg er sikker på at den kommer til å bli god. Han har et språk og en formuleringsevne av det ypperste. Gjennombruddet hans kom imidlertid med sakprosaboken «Hel ved» som sikkert mange kjenner til.
Jakob Weidemann, en kjent kunstner for mange, er representert med flere av sine bilder her, blant annet det du ser over skammelen.
«Dølene fortsatte sine liv innenfor gjerdene, i en jevn og sakte dans med årstidene. Hver gård var et selvforsynt rike, og dalsidene sto som høyreiste yttervegger mot verden utenfor».
Søsterklokkene, Lars Mytting
Hva du kan oppleve i hagen på Ringebu Prestegard
Hagen er åpen hele året så her er du velkommen når som helst. Her ser du hvordan Prestegarden og jeg ønsker å friste deg til en spesiell hagevandring.
- Den gamle Prestegardshagen bugner av blomster av alle slag – ca. 170 forskjellige sorter roser, vakre stauder fra området vårt, fjellhage, gamle georginer, pioner, urtebed, gammel lønneallé og en gammel hestekastanje. Hagen og tunet i Ringebu Prestegard er ca. 12 mål. Her er det lov å drømme seg bort til fordums tid, eller bare å sette seg ned å nyte nuet.
- Det finnes gamle epletrær og kirsebærtrær i allé, bærfelt med gamle sorter, humleplanter (Humlehuset) i en bue for enden av alléen, gamle hekker av syrin og Bjarkøyspirea, nyplantet felt med Vossakvann og en liten nyttehage «Verdenshagen». Produkter fra hagen selges (ved sesong) i butikken i resepsjonen i Prestegarden.
- Hagen blomstrer fra slutten av april til snøen kommer. Den er stadig i utvikling og stelles med stor omsorg av flittige hender fra hagegruppen. Hagen blir drevet og utviklet av frivillige. Inne i hovedbygningen er det ei utstilling som forteller mer om hagen – og en brosjyre.
- Velkommen til en salig og velduftende opplevelse!
Se mer informasjon om kunstutstillinger, konserter m.m. på Ringebu stavkirke og Prestegards hjemmeside
Ringebu stavkirke og dens historie
Ringebu stavkirke er en av 28 gjenværende stavkirker her i landet, og er en av de største. Den ble bygget omkring år 1220 og fram til reformasjonen i 1536 sto kirken omtrent uendret.
- I 1630 ble kirken ombygd av byggmester Werner Olsen, og fikk året etter det karakteristiske røde tårnet.
- Stavkirkene er sterke symbol på vår nasjonale kulturarv og blir sammen med vikingskipene regnet som Norges viktigeste bidrag til verdenskulturarven.
- Ringebu stavkirke er som rom og sted, et bindeledd mellom den universelle kirken og den lokale kirken, mellom Norge og det kristne Europa. Stavkirken er soknets hovedkirke, og er fortsatt i daglig bruk.
Kirkens skjulte skatter
I 1980–81 gikk arkeologene på «skattejakt» og gjorde utgravninger i grunnen under kirken.
- Her ble det funnet rundt 900 mynter og andre gjenstander. De fleste av myntene er fra middelalderen, særlig fra Håkon Håkonssons tid, 1217–1263.
- Det ble også funnet stolpehull under kirken etter en eldre kirke som hadde stått her på 1100-tallet. Stolpekirkene var forgjengerne til stavkirkene, der stolpene ble satt rett ned i jorda. Disse råtnet, og kirkene sto ikke lenger enn ca. 100 år.
- Den godt bevarte døpefonten, i kleberstein, som i dag finnes i stavkirka er fra denne eldste stolpekirken.
- Noen av de arkeologiske funnen som ble gjort under kirkegulvet er utstilt på Ringebu Prestegard.
Stavkirke: «Fritt i landskapet. Selvsikker, verdig, eldgammel. Mørkebrun som en skogsbjørn, forsiret som en dronningkrone, sta som en pilegrim».
Søsterklokkene, Lars Mytting
Hvorfor vi synes at Gudbrandsdalsvegen er perfekt for en rolig reise
Det finnes mange spektakulære reisemål i vårt kjære Norge. Men noen steder handler ikke først og fremst om dramatisk natur eller kjente attraksjoner.
Gudbrandsdalsvegen er et slikt sted. Her er oppdagelsen og opplevelsen mer stillferdig – og kanskje nettopp derfor så god.
Gudbrandsdalen byr på:
- Et levende kulturlandskap
- Tradisjonelle gårder
- Lokal mat
- Små kultursteder
- Natur som gir rom for ro
Med lave skuldre opplevde vi disse stedene, vi kunne simpelthen ikke bare passere Norges vakreste omvei – Gudbrandsdalsvegen.
Da vi var barn var vi flere vinterferier på Venabygdsfjellet der AS Norske Shell hadde hytter som kunne leies av ansatte til en rimelig penge. Jeg mener å huske at min pappa fikk tilbud om å kjøpe en av disse hyttene da de ble solgt.
Dessverre for oss barna takket han nei under forklaringen at han var en bygutt og ikke så seg tjent med å reise ofte til fjells. Han var riktignok en reiseglad kar, men ønsket altså ikke å binde seg til et hyttefelt på Venabygdsfjellet.
Tor og jeg har tidligere hatt en langweekend til Spidsbergseter hvor han hadde gode minner om en skoletur hit. Så med denne turen langs Gudbrandsdalsvegen har vi flust av gode minner.
Grunnen til at jeg nevner Venabygd, er jeg kan huske at vi tok av fra nettopp Ringebu for å komme på fine vinterferier.
Praktiske tips for reisen langs Gudbrandsdalsvegen
Beste tid for å besøke Gudbrandsdalen
Sommer og tidlig høst er spesielt fine perioder. Da er landskapet grønt, gårdsbutikker er åpne og flere kultursteder arrangerer utstillinger og arrangementer. Ta gjerne en kort fjelltur fra et av utsiktpunktene i dalen.
Som oss kan du gjerne kombinere turen med en overnatting, slik at reisen ikke bare blir en gjennomkjøring.
Her handler det ikke om hvor mange steder du rekker på en dag. Det handler kanskje om å stoppe opp og bruke litt mer tid og la dalen gjøre resten. Dette er en reise som vi har lagt til i minneboken vår.
Ferien som omfatter reisen til og fra Nord-Norge er ennå ikke slutt. Jeg har ytterligere 2 steder jeg vil vise deg, men det vil bli i andre blogginnlegg.
11 stopp langs Gudbrandsdalsvegen du kan besøke
- Ringebu Prestegard
- Kvitfjell utsiktspunkt
- Tradisjonelle gårder i Gudbrandsdalen
- Lokale gårdbutikker
- Historiske kirker
- Hev Ringebu – kafé og bakeriutsalg
- Gammelbua
- Annis pølsemakeri og spisested
- Harpefoss hotell
- Overnatting på Gudbrandsgard hotell
- Overnatting på Sygard Grytting
Les flere reiseskildringer fra reisebloggen Urbantoglandlig
- Med bobil på Norgesferie Vestland/Innlandet – reiserute
- Bergstaden Røros – en eventyrlig reise tilbake i tid
- Mosjøen – en historisk opplevelse på Helgeland
- Tranøy fyr, med glimt av havet – Hamarøy i Nordland
- Ting å gjøre i Lofoten – magisk natur, strender, fiskevær
- Oppdag Herøy i Nordland – en vakker naturopplevelse for livsnytere
- Saltstraumen – vår opplevelse av verdens sterkeste malstrøm
Jeg besøkte Gudbrandsdalsvegen på gjennomreise i 2021 – bilferien vår fra sør til nord og mot sør igjen. Overnatting, opplevelser, mat og drikke ble dekket da dette var en individuell pressetur.
Arrangøren har ikke lagt føringer for hva jeg skal skrive eller stilt krav til innlegg på blogg eller sosiale medier. Innlegget er basert på mine tanker, opplevelser, meninger og oppfatninger.
Nyhetsbrev fra reisebloggen urbantoglandlig
Fordi innleggene mine forsvinner så fort i feeden på Facebook, er det mange av dere som spør om jeg samler alle mine blogginnlegg/artikler på ett sted.
Ja, det gjør jeg! Du kan melde deg inn i e-postklubben min for reiser vi gjør urbant- og landlig, høyt og lavt i inn og utland. Her er det ingen algoritmer som bestemmer om du får se innlegget eller ikke. Hvert innlegg som skrives ferdig blir sendt til alle som har registrert seg i e-postklubben. Nyhetsbrev/e-postklubb er en lettvinn måte å holde seg oppdatert på. Du finner skjemaet nederst på denne siden. Det er selvfølgelig gratis og uten forpliktelser!