Innholdsfortegnelse
Brimi sæter i Jotunheimen: Når Hans Brimi starter den fire retters «skråpå-tå»-menyen med sine fortellinger om stedet og sine egne tilnærminger til det å drive Brimi sæter, da er vi lykkelige over å få servert mer enn en kortreist middag.
Her får du kulturhistorie på sitt beste, og det servert ved et langbord på låven. Denne kvelden er vi samlet mellom 40-50 natur-, kultur- og matglade gjester. Noen kommer i grupper på flere, mens andre, som Tor og meg, kommer kun to. Vi var så heldige å dele den delen av langbordet, som hadde godt voksne jenter som feiret ei venninnes uttdrikkingslag. Et svært kontrollert og hyggelig sådan.
Hans Brimi er helt klart en kulturformidler med sine anektdoter om nåtid, forgangen tid og med sjarmerende glimt i øyet. Også DEN sjarmerende dialekten da! Han får både humring, fine blikk og latter tilbake fra gjestene denne kvelden.
Natur, kortreist mat, kultur og ei velholdt seter, hva mer kan jeg be om?
Helt fra jeg var ung, har jeg drømt om å komme til ei seter og kjenne på naturen rundt. Gjemt inne i hjertet mitt bor det nok ei budeie, eller gardkjærring om du vil.
Endelig var jeg her, på Brimi sæter i Lom. Riktignok har jeg tidligere tenkt meg å overnatte på ei seter uten turister, men dette sto i alle fall ikke tilbake på opplevelsen vi fikk nyte av det døgnet vi var her.

Når bobilen er vel parkert på fricampingen som ligger plassert mellom Brimi Fjellstugu og Brimi sæter, er jeg mer enn klar for å titte meg rundt og nyte utsikten mot Tessvatnet. Det er så vakkert at det brister inni sjelen min et sted. Norge, mitt Norge altså!
Interiør i eksteriøret om du forstår
Jeg håper du er klar for å nyte noe av det røffe og utrolig koselige eksteriøret og interiøret som er istandsatt/vedlikeholdt her på Brimi sæter, før jeg tar deg med inn på låven for å vise deg den berømte 4-retters skråpå-tå menyen vi nøt utover lørdagskvelden.




Øverst til høyre ser du jenta som var svært gifteklar. Forøvrig et veldig hyggelig selskap under skråpå-tå middagen. Nest nederst ser du brisken på låven, der vi inntok middagen, og som tilbys som en av overnattingsmulighetene her på setra.

Det er flere overnattingsmuligheter på Brimi sæter
Her kan du sove godt, enten du ønsker å overnatte i lavvo, hytte eller i en brisk på låven.

Kan du tenke deg å sovne her, omkranset av den friske natteluften du finner i Norske fjell og våkne opp til denne utsikten? Samme hvor du snur og vender deg så er det vakker natur, en velholdt seter og gjestfrie mennesker som møter deg så fint at du får følelsen av at du har kjent dem lenge.

Da sauene begynte å spise på stolen vår, så jeg meg nødt til å klappe i hendene for å få de til å gå videre. Det skulle tatt seg ut om sauen fikk dårlig mage på grunn av stol-inntak, kremt!
Når kyrene kom ble jeg virkelig rørt. Det er lenge siden jeg jobbet på feriekoloni på Solhaug i Fredrikstad, og hadde kyrene som en naturlig del av livet på kolonien. Og å se dem i sine naturlige omgivelser beveget meg godt og vel inn i sjelen.
Bli med opp på låven og ta en titt på skråpå-tå menyen
Jeg lovte lenger oppe i artikkelen at du skulle få være med og se den berømte skråpå-tå menyen som serveres på låven på Brimi sæter.



Skråpå-tå, dialektordet, kommer av ordet skrape av og her ser du hvordan det foregår:
- På bordet står det flere små griller hvor osten settes inntil for å varmes opp og smelte
- Deretter er det bare å skrape av litt ost til hovedrett nummer en
- Grillen blir brukt på nytt da neste rett skal nytes
- Hovedrett nummer to består i å grille små kjøttbiter av svin, okse og lam. Momsemat!!


Mellom treretters middagen og desserten ble vi invitert ut på tunet for å se folkedans med tilhørende felespill. Et ubeskrivelig flott opplegg.
Dansen kan du se i videoen lenger nede i artikkelen.

For å være helt ærlig synes jeg det kunne vært et par timer mellom hovedrettene og desserten. Som du ser, kan du sikkert forstå at jeg skulle hatt plass til enda mer fra dette bugnende dessertbordet.
Vi tok på oss joggeskoene og sommerlig turtøy
Dagen etter den store mat- og kulturopplevelsen med skråpå-tå meny og underholdning på setra, ville vi oppleve mer av den vakre naturen som omgir dette stedet.
Det skulle bare mangle om vi ikke skulle ta oss en tur opp i fjellheimen rundt setra, nærmere bestemt til Steinbua.


Dette er en tur som passer de fleste. Det er ca. 9 km tur-retur. Her hadde vi en rast hvor både eplet og Kvikklunsjen ble fortært. Dersom du skulle blir overrasket av regnvær, kan du nyte medbragt matpakke inne i Steinbua.


Fjellet viste seg fra sin beste side denne søndagen. Vindstille og veldig sommervarmt, med nytbar natur og fin utsikt ned mot Brimi Fjellstugu, Brimi sæter, Tessvatnet og områdene rundt.
Her fikk vi et møte med unike Norges-opplevelser, vakker natur, total stillhet på fjellturen, gårdsdyr og kulturhistorie. Ja, her senket vi skuldrene og pustet varsomt inn noe av det vakreste Norge har å by på.
Det siste utsagnet kommer nok til å gå igjen i mine beskrivelser av vår herlige Norgestur i august dette året. I Norge kan vi nyte alt dette og det ligger der, åpent for alle som ønsker. På Brimi sæter får du ekte seterliv.
Ta deg gjerne tid til å se den korte videosnutten fra underholdningen på Brimi sæter.
Steinalder
Hvor lenge det har vært liv på Brimi sæter er de ikke heilt sikre på. Det er funnet boplasser fra steinalderen flere steder rundt Tessvatnet, som i all tid har vært sett på som et spesielt godt fiskevann. Naturen har gjennom flere tusen år lagt til rette for at folk skulle kunne leve her.
Brimi sæter
Å ta med seg dyra på fjellbeite sommerstid har vært en viktig del av norsk landbruk i flere hundre år, og seterdrift er en viktig del av den norske kulturarven.

Brimi sæter har vært i tradisjonell drift så lenge folk kan huske. Huset de kaller gamle seterstugu er trolig fra 15–1600-tallet og har gjennom tiden huset både budeier, tjenestefolk, hulder og tussefolk. Gårdsfolket bor her fra slutten av juni til slutten av september hver sommer. De melker kyrne to ganger om dagen og foredler melken selv, akkurat som i generasjonene før dem.
Seterlivet
Livet på setra har endra seg mye gjennom historien. Før melkebilen kom inn i landbruket, ble all melk foredlet på setrene. Det ble laget smør og surmelksoster, som pultost og gammalost, helt til brunosten kom for fullt på slutten av 1800-tallet. Hvite lagringsoster ble mest laget til eget bruk. Disse tok en gjerne med hjem på gården og spiste av gjennom vinteren. Det var vanlig å lagre hvitosten i kornbøla (trekasser der de lagret korn i gamle dager). Der holdt osten seg godt.
Det var Hans’ bestefar Hans W. Brimi som tok initiativ til å vise fram setra og livet her til turister og gjester. Hans fortalte gjestene om det å være gjetergutt, om det viktige arbeidet budeia gjorde for gården – og om huldra. Vi så at de gripende historiene, i kombinasjon med feleslåtter, gjorde inntrykk på både yngre og eldre besøkende. Dette har de nåværende driverne prøvd å ta tak i og utvikle videre, og bestefar Hans er et stort forbilde og framdeles til stor inspirasjon for de nåværende eierne.
Våre første 2 dager av Norgesferien er over
Vi bestemte oss for å ta en middag på Brimi Fjellstugo etter fjellturen og før vi skulle reise videre til Loen.

Her serverte de god gammeldags meny med blant annet kalvekjøtt. Det var rikelige porsjoner og søtmonser som vi er, ble det en dessert til kaffen også. Vi var jo tross alt på sommerferie!

Vi takker for oss og for muligheten til å få en pangstart på vår første Norges-ferie med Hjalmar-bobil. Dette stedet kan vi virkelig anbefale. Noen jeg kjenner feiret med stort hell bryllup her i 2018.
Her kan du se mer om Brimi seter.
TAKK FOR AT DU LESER REISEBLOGGEN URBANTOGLANDLIG! Liker du dette innlegget er det supert om du deler det med dine venner i sosiale medier.
4 Kommentarer
Nancy Sand Olson
12. september 2019 at 14:11Would love to visit this farm, where my grandfather was born in 1875. His parents (unmarried) were servants on the farm. The story has been told that when he was at the summer farm he only knew what day it was by hearing the church bells ring on Sunday. He was baptized at the Lon stave church.
Mette Gry Larsen
12. september 2019 at 15:03Thank you som much for sharing your story. It’s touches my heart 🙂 Best regards Mette
Kristin
29. november 2019 at 12:11Hei 🙂 har akkurat begynt å følge deg på bloggen ( fikk tips av en nabo, Mai Liss) Vi har kjøpt oss bobil i år og skal ut på tur til sommeren. Et lite spørsmål i forhold til Brimi seter, fikk dere parkere bobilen der? Eventuelt hvor parkerte dere hen?
Hilsen Kristin fra Kråkerøy
Mette Gry Larsen
29. november 2019 at 17:32Hei! Så fint å høre fra deg. Du kan bare glede deg til bobilferie 🙂 Det er satt av en liten plass rett ved setra, dog uten strøm, men veldig koselig. Jeg spurte om vi burde bestille på forhånd, det svarte de nei til, men jeg sa i fra når vi skulle dit for å være sikker. Som du ser så hadde vi besøk av både sauer og kyr. Hilsen fra Mette (Kråkerøy) 🙂