0 ReiseI

Som oftest finner vi oss en fin rasteplass når vi vandrer i fjellet – som her på Beitostølen

Jeg ble introdusert for Beitostølen av Tor for omtrent 10 år siden. Han hadde nemlig feriert jevnlig i fjellheimen her siden slutten av -70 tallet. Jeg ble umiddelbart betatt og har siden vendt tilbake til Jotunheimens inngangsport flere ganger årlig.

Vi er av den typen som kan søke til samme steder om og om igjen, særlig når vi liker stedet godt.

Dessuten har  Beitostølen og Jotunheimen så uendelig mye å by på, året rundt. Så det vil fortsatt ta mange år å oppdage og utforske nye steder i områdene der oppe.

Vi elsker å ha matpause eller en rast i den klare og rene fjelluften. Det er en lise for både kropp, sjel og ånd. Så dette er et av stedene hvor vi fyller opp karene våre, kan du si.
Tor er en engasjert fjelltur-mann, så her skal det ikke mangle
noe. Sekken han har båret i ett par timer, opp og ned av topper, inneholder:
  • Ved til bål og fyrstikker
  • Vann og kaffekjele
  • Matpakker
  • Frukt
  • Sitteunderlag og kuskinn
  • Ekstra votter og skjerf til
    en stadig frossen kone
  • Kopper og tallerkener
  • Skjærefjøl med tilhørende
    kniv

Imponert? 

Jeg kan fortelle deg at han er særs lett og glad etter at lunsjen er inntatt.

Selv om magen er tyngre så er det som om sekken svever, haha.

Når vi så passerer tregruppen som jeg fortalte om i innlegget Med fjellet for oss selv blir vi overrasket over å finne denne flotte rasteplassen.

Den må være av nyere dato, for vi har ikke sett den tidligere. Koselig, ikke sant?

Så her er det helt greit å innta nistepakken på en vindstille dag.

Når vi har med oss barn på turen, er det ekstra stas å sitte ned og spise litt mens vi nyter utsikten og gleden av å være ute i det fri.

På turen nedover slalåmbakken ble jeg obs på denne flotte bjerka. Klart at denne måtte linses inn for å tas med i minneboka. 
Ikke noe som ‘en hvitstammet bjerk oppi heien’ Jeg kan saktens ta en trudelutt oppe i fjellet jeg, her er vi jo helt alene. Og om noen skulle høre meg, så gjør vel ikke det noe vel?

Siden vi ikke hadde med den sedvanlige sjokoladebiten på turen, så fristet det å ta en tur innom den nye sjokoladefabrikken på Beitostølen, Odins Gull.
Den er nok best kjent som Lofoten sjokoladefabrikk og holdt tidligere til på Værøy. Etter at fabrikken så tragisk brant ned i 2015, har eierne valgt å flytte sjokoladeproduksjonen til Beitostølen. Heldig for alle besøkende.
Denne turen er gjort i samarbeid med beitostølen.com

Du kan få e-post ved hver ny bloggpost fra Urbantoglandlig ved å legge inn e-postadressen din under ‘Abonner’ øverst på siden. Synes du innholdet i denne bloggposten er fint/interessant, så er det bare hyggelig dersom du deler det med dine venner.

Du kan også like

Ingen kommentarer. Bli den første til å legge igjen en kommentar

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: