Det kan høres ut som om dette er noe jeg gjør veldig ofte, men det er ikke helt sånn.
Når Tor måtte bikke 60 før motorsykkellappen var i boks, er det ikke nødvendigvis slik at kona klapper i hendene og blir med på hver eneste tur han tar. Men en gang i året har det blitt frem til nå. Juhu!!
Med stopp på gamle Svinesundbroa for å nyte utsikten, ja, hva gjør ikke Tor for meg på selveste bryllupsdagen vår. Han er jo så usigelig lykkelig for å ha fått med meg på en svipptur til min søster og svoger som ferierer i sommerhuset sitt nær Strømstad.
Så å gi meg et stopp på veien hjem for å se litt på gamle trakter, det gjør han så gjerne. Minnene fra alle de turene vi hadde til Svinesund som barn. For å handle mat selvfølgelig, men det jeg husker best er lakrisen som jeg tror kom i metervis på den tiden, og polkagris-kjærlighet på pinne selvfølgelig.
Marsipanen vi kjøpte til jul var også god, hvis vi var så heldig at det var noe igjen av den da. Min pappa var utrolig glad i marsipan for å si det enkelt.
Turen gikk bra den og kan oppsummeres omtrent slik:
- Ved å være med, gjorde jeg dagen fin for livsledsageren min. Å se han så glad, gjør jo godt, også på en bryllupsdag
- Jeg slappet av på turen
- Det er fint å se gamle trakter – for vi kjørte jo innaskjærs som jeg vil kalle det. Ikke på E6 altså
- Vi fikk tatt rasten/lunsjen hos familie, sånt er alltid gull verdt
- Så kan jeg hvile helt til neste tur om et år, sånn cirka
Ingen kommentarer. Bli den første til å legge igjen en kommentar