4 UkategorisertI

Naturopplevelse med begrenset fysisk kapasitet.

Det hender at formen min er så dårlig at det må holde å gå rett på utsiden av husveggen for å nyte noen riktig godbiter av naturen. Jeg tipper at noen og enhver kan kjenne seg igjen i det, det er derfor jeg nevner dette for deg idag. Kanskje er det ikke tiden for de store opplevelsene for deg heller, med turer i skog og mark, og hva det kan gi deg av gode impulser.
I tider med frost, regndråper, i vår-eller sommerdrakt, er det alltid noe å nyte i hagen min, om det så er et enkelt blad fra agnbøkshekken rundt Furulunden. Jeg kan lett bli småeuforisk ved synet av noe så enkelt som rimfrost.

Jeg har nylig  fått en ubuden gjest på besøk, nemlig krystallsyken. Den er visstnok ikke farlig, men svært ubehagelig. Her sjangles det rundt omkring. Som bakteppe kan jeg fortelle at jeg de siste tjue årene har hatt en kronisk sykdom som setter meg ut av spill med jevne og ujevne mellomrom (og ellers nesten hele tiden).
Dette har jeg aldri sagt noe om i min bloggtilværelse, som med tanke på hagebloggen min, Furulunden ble påbegynt i 2010. Grunnen til at jeg nevner det nå, er at jeg går på et bloggkurs for å lære og skrive bedre på web, og en hel haug andre ting som jeg også har nytte av som blogger.
Saken er den at jeg er skrudd sammen slik at iveren tar overhånd fordi dette er så utrolig gøy å holde på med og jeg vil så gjerne få til noe. 
Og da kræsjer kroppen min skikkelig. Skal jeg aldri lære da!!
Så nok en gang har jeg bestemt meg for, at når krystallsyken forsvinner, må jeg ta tilbake balansegangen mellom det å gjøre og å hvile. 
Selv om det er aldri så lystbetont, så tåler jeg ikke å glemme hvilen. Ergerlig, men sant.

Om vinteren så er ikke hage prioritert annet ved å fotograferes, så da nyter jeg hvordan skiftningene i været påvirker skaperverket og menneskelagde elementer, som denne fuglen. 
Når frosten gir seg og våren stiger opp og fram, er denne fuglen godt fornøyd med å være en støttespiller for klematisen.
Jeg tenker at jeg er heldig som har støttespillere rundt meg hele tiden, helt uavhengig av vær og føreforhold. Så denne dagen takker jeg for alt det fine jeg kan bruke øynene mine på når jeg nå må hvile mer enn ellers  🙂
Følg meg gjerne på Facebook og Instagram.

Du kan også like

4 Kommentarer

  • Svar
    Jofrid Bru Staurland
    5. desember 2016 at 23:06

    Takk for at du deler dette, og snakker ærleg om livet. Livet er utfordrande og krevande på mange forskjellige måtar, me har alle noko, og det blir ofte lettare når me vågar å snakke om det. Kvil deg og nyt det du kan, fantastiske bilder. Klem frå Jofrid

  • Svar
    Carl Petter Opsahl
    6. desember 2016 at 21:02

    Dette var et veldig sterkt, berørende og tankevekkende blogginnlegg. Fine bilder av frostrim. Tusen takk ��

  • Svar
    Mette i urbantoglandlig
    6. desember 2016 at 22:44

    Så fin tilbakemelding fra deg Carl Petter 🙂

  • Legg inn en kommentar

    %d bloggere liker dette: