Familiens møte med Gina Maries kjærlighetshave på Svinør/Hammerøy i Lindesnes

Dette innlegget ble opprinnelig skrevet på hagebloggen min, Furulunden i november 2010. For at familien og andre interesserte skal få et overblikk over hvordan denne historien starter og ender, så deler jeg dette innlegget på nytt. Det vil si før jeg skriver og deler mitt siste innlegg om Kjærlighetshaven, Gina Marie, John Harden og Peter Arent Kristoffersen.



Gina Marie Danielsen g. Kristoffersen - min oldemor
Kristoffer Kristoffersen (Gina Maries sønn) - min morfar
Hjørdis Kristoffersen (g.Larsen - Kristoffers datter) - min mor

Starten på vår oppdagelse av Svinør, Gina Maries hjemsted


-Svinør - ryggen til Norge 
-Blikket mot havet

Slik tituleres boken om Svinør ført i pennen av Gulbrandsen og Fardal Klev - 1997. Den handler om livet på Svinør - "et enestående stykke kystkultur som en i dag har få av. Havna med de gamle, vakre sørlandshus er svært velholdt. Den lange husrekka er nesten uforandret gjennom hundre år og gir et tidsbilde som er ved å forsvinne". Øygruppen ligger utenfor Åvik, på vei til Lindesnes fyr.

På Hammarøy der hvor tollboden fortsatt ligger, har jeg mine aner. Min morfar er født her og bodde her sine 6 første leveår, dvs. fra 1880 til 1886. Om hans mor Gina Marie f. Danielsen (19/3-1848) blir det i denne boken fortalt en spennende historie. Dette er spesielt artig å vite om for meg som er en del av hennes slekt og som i tillegg er litt over middels interessert i hagesysling. Men det har tydeligvis vært såpass spennende kunnskap for andre også, siden det er omtalt i nevnte bok.

På 1990 tallet bodde jeg i Kristiansand og det var med en stor grad av nysgjerrighet jeg leste innlegget i byens avis, Fædrelandsvennen, om utgivelsen av ovennevnte bok. 
Min mor (som er barnebarnet til Gina Marie) og min far (som var historieinteressert) hadde tidligere fortalt meg om stedet. Ved en ferie på Sørlandet på begynnelsen av 1970-tallet kjørte mine foreldre, lillesøsteren min og jeg en tur til Åvik og fikk ta Svinør i øyesyn fra fastlandet.

Etter å har lest innlegget i Fævennen, gått til innkjøp av boken om Svinør bestemte min far og jeg oss for å ta en tur til Åvik for om mulig komme oss over til Svinør og Hammerøy for å sjekke ut området som var bakgrunnen for historien om Gina Marie. Dette skjedde på sensommeren i 1998.

Da vi ankom Åvik sonderte vi litt rundt for å se om det kunne være noen i Åvik som ville låne ut en båt til oss så vi kunne komme oss over til Svinør. Det er ikke lange biten over sundet, men svømmetur var vi dog ikke forberedt på. Vi var så heldige å treffe på et hyggelig ektepar fra Vennesla som hadde feriested i Åvik. Vi ble invitert inn til kaffe og under slaberaset tilbød mannen seg å frakte oss over til Hammerøy. Over ser du bildet av min far som klargjør båten vi skulle bruke for å komme oss over sundet.

Mitt første møte med Kjærlighetshaven og historien rundt Gina Marie

Vi fikk på oss seilervester og ble fraktet trygt over til Hammerøy. Vi tittet oss litt rundt på øya, kikket inn av vinduene på Tollboden som var Gina Maries hjemsted. Deretter startet oppstigningen, gjennom et villnis til toppen av øya for å innta den mye omtalte Kjærlighetshaven eller Storhaven som den egentlig ble kalt.



Endelig var vi ved målet for denne turen. Foran oss kunne vi se en hage som var arrangert og møysommelig laget til.



I boken "Svinør" står det følgende å lese om Gina Marie:
Da henns foreldre døde, overtok hun huset og gjestgiveriet. I 1875 var hun huseier og levde av arvede midler. Søsteren Gabrielle hjalp til i huset. De hadde også omsorg for broren Daniel som var sykelig; han var sinnssyk.

Det har nok gått livlig for seg i gjestgiveriet med, som det het, "Gabriels vakre døtre". I 1870-årene dukket det opp en engelskmann, Mr. Harden fra Grimsby, som slo seg til her en del av året. Han reiste rundt og kjøpte hummer som han fraktet levende til England i hummerbysser eller kvaser som det også ble kalt. Fartøyene var engelske og de fleste kapteinene også.

Alle disse engelskmennene var faste gjester. De kom og de gikk. Dessuten var det flere norske kapteiner på besøk og to av søstrene til Gina Marie ble gift med kapteiner. 

Mr. Harden måtte være en spesiell mann. Han bodde på Hammerøy, men eide ingenting der. Men han har fått ombygd huset. Derimot eide han en hummerpark på Imsa. Der oppbevarte han hummer som skulle sendes videre til England.

Mr. Harden må ha fattet interesse for stedet og Gabriels vakre døtre. Det sies at det oppsto et kjærlighetsforhold mellom han og Gina. Han anla også en eiendommelig hage på toppen av øya. "Storhaven" som den kalles. 

Mr. Hardens mange hummerbysser seilte til England med levende hummer og kom tilbake med jord som ble brukt til ballast. Jorda ble båret opp den bratte kneika til toppen av øya. Der ble den tømt i ei fordypning i terrenget og lagt ut til plen. Fra England hentet så Mr. Harden eple- og plommetrær, og roser klatret opp etter fjellet. Skudd fra plommetrærne fant siden vei til andre hager i Svinør."



Her sitter jeg - glad og fornøyd over å ha funnet fram til dette fantastiske byggverket på toppen av Hammerøy som ble bygget til ære for min oldemor Gina Marie - og kanskje for å gjøre litt ekstra stas på henne. Det må jo ha tatt sin tid, med tanke på at Mr. Harden stadig var på reise til England med hummer. Det var jo ikke noen reise som skjedde med flyets hastighet på den tiden, det vil si på 1870-tallet.

Jeg fortsetter å sitere fra boken:

"Det ble bygd høye murer omkring Storhaven. Det var værhardt på heia, og murene ga ly for vær og vind og stengte for innsyn. Midt i hagen var det en liten brønn. Det ble bygget terrasser langs muren oppetter fjellknatten. En jernport voktet nedgangen til hagen, og noen trappetrinn førte ned til plenen. Dersom murene kunne tale, ville vi få høre om hageselskaper med kapteiner og styrmenn og stedets unge damer. Vi ville vært vitne til stevnemøter i ly av de ærverdige steinmurene. Men murene holder på sine hemmeligheter. Det fortelles at Mr. Harden fikk anlagt Storhaven for å ha et hyggelig sted å være med sin Gina. I dag vet en ikke hvor mye det var i dette forholdet. Men den gangen ble det snakket mye om dette merkelige forholdet.

Eventyret fikk en brå slutt. Under en seilas til England fikk de storm i Nordsjøen. Mr. Harden var med på overfarten. Han holdt seg nede under dekk. Jørgen "i ura" stod surret til roret. Så lettet været litt, og Mr. Harden stakk hodet opp av kappa, så seg om og sa: "Nu ligger hun så deilig". Da kom det en brottsjø som feide innover skuta og slo Mr. Harden, rigg og kappa overbord. Mannskapet ble senere tatt opp av en skonnert fra Farsund. Sluppen ble funnet igjen i Skudesnes. Hvordan Gina tok dette, derom tier historien. Dette må ha vært rundt 1880."

Filmen som omhandler Gina Marie og John Harden

Se på denne vakre videosnutten som ble laget i 2010 av Laura Christina Brøvig Vallenes. 
Den handler om min oldemor Gina Marie. I forbindelse med denne snutten er det opplyst at Mr. Harden var gift i England, noe jeg har fått bekreftet i den senere tid. Det står også i ovennevnte bok at Gina Marie flyttet fra Svinør. Det er korrekt, men hun ble gift med min oldefar (Peter Arent Kristoffersen )i mai dette og fikk min morfar i august. Han bodde på Svinør i 6 år før de sammen flyttet til Fredrikstad. Jeg kommer til å skrive videre på denne fortellingen for å få med slutten av hennes historie mot dagens realitet for oss som hennes slekt.



Gina Marie etter at John Harden forliste i 1880

Etter at Mr. Harden omkom på sjøen, fortsatte livet for Gina Marie på Hammerøy. Det var i følge tidligere nevnte bok andre menn i nærheten som beilet til henne. En kaptein fra Nøtterøy i Vestfold, P.A. Christoffersen, fridde og fikk ja. Bryllupet stod på Hammerøy i mai 1880, så Gina giftet seg kort tid etter at Mr. Harden forsvant.


Peter Arent Christoffersen var skipper og handelsmann. Han var skipskaptein i 1880, men er i 1881 og senere kalt skipshandler. Han drev skipshandel i nordre stue. Hans nevø Arnt Hansen var handelsbetjent her. Han kom her i 1883 og var i to og et halvt år. Det ser ut som de sluttet med skipshandel da. I hvertfall solgte de huset i 1886 til W. Bender i Kleven.

Gina og Peter A. Christoffersen fikk 4 barn på Hammerøy. De flyttet senere til Fredrikstad hvor et av barna, min morfar Christopher Bertrand som ble født i august 1880 vokste opp. Hans søster Gurine som ble født i 1881 emigrerte til USA og skrev stadig brev til sin bror. Disse har vi fortsatt i eie.

Vår tid - barnebarn og oldebarn av Gina Marie

Fred jr., hans kone Pat og Elisabeth

Året er 1998 - og min far og jeg har altså vært og inspisert Svinør og Hammerøy - selveste Kjærlighetshaven - denne sensommeren. I Fredrikstad Blad blir en familie etterlyst av ei dame, på vegne av en familie i Amerika. Min eldste søster leser dette og nevner det for mine foreldre som straks forstår at det er vår familie amerikanerne etterlyser.

Min far tar kontakt med damen som er talerør for amerikanerne. Hun setter oss i forbindelse med familien Church, som altså er barnebarn (Fred sen.) og oldebarn (Fred jr.) av Gina Marie. Bare for å nevne det: Internet var ikke like utbredt på denne tiden, så ting tok litt lenger tid enn når dagens etterlysningskanaler blir brukt. Vi kom likevel snart i kontakt og det ble planlagt familie-gjenforening på Kjøkøy (ved Fredrikstad) sommeren 1999. 
Vår familie i USA, Fred Chruch sen. og jr. med ektefeller ønsket også selvfølgelig å se Kjærlighetshaven og Svinør da de først var tilbake i Norge. 

Fred sen. og min mor Hjørdis (Gina Maries barnebarn)

Kort fortalt om hvordan vi forente Gina Maries barnebarn Hjørdis, Elisabeth og Fred på Svinør/Hammerøy: 


Fred Church jr. var "på nett" og søkte seg fram til kajakkpadlere i Mandalsområdet i og med at han selv er en ivrig padler. Og gjett om han fikk napp; En fyr dukket opp - og ikke nok med at han padlet kajakk, hans kone eide et vakkert sted på Svinør som vi fikk låne noen dager for å få mulighet til å utforske Svinør og Hammerøy.



Vår amerikanske familie - altså min mors fetter Fred og hans kone Ruth, min tremenning Fred jr. og hans kone Pat kom til Kristiansand i august 1999 som første del på reisen til Svinør. Her kom de på besøk til meg (som på den tiden bodde i Kristiansand), sammen med min mor Hjørdis, min tante Elisabeth (barnebarna til Gina Marie, henger du med???), min søster Kirsti og min far Kjell. Her fikk vi lagt en slagplan om besøket på Svinør som skulle starte dagen etter.







Her ser du bilder fra Kjærlighetshaven - Fred jr og Kjell øverst og Elisabeth og Hjørdis

Det var en sterk opplevelse for hele familien å være i Kjærlighetshaven til Gina Marie, men en ekstra stor opplevelse var det nok for Fred jr. For ham føltes det som om brikkene i livet hans falt på plass. Han hadde hørt mye om sin bestemor Gurine (Gina Maries datter), men aldri vært i landet hun kom fra (med unntak av året før hvor de ikke fant sin familie (altså oss). For dem som skulle ha interesse av det så var altså Gurine min morfar Kristoffers søster, og som han, født på Hammerøy.

Vi synes vi har et spennende opphav og vil nok fra tid til annen følge med hva som skjer på denne vakre øygruppen som ligger der så beskyttet for vær og vind fra havet på utsiden.

Som jeg har sagt tidligere så foregikk denne turen til Svinør i 1999 og innlegget er skrevet i 2010. Idag vet vi mer, og hvis du følger med så får du snart vite det vi vet om Gina Marie, John Harden, Peter Arent og hvor og hvordan familien fortsatte sine liv.

Med en viss ærbødighet; Mette Gry Larsen - Gina Maries oldebarn

Du kan få e-post ved hver ny bloggpost fra Urbantoglandlig ved å legge inn e-postadressen din under 'Abonner' øverst på siden. Synes du innholdet i denne bloggposten er fint/interessant, så er det bare hyggelig dersom du deler det med dine venner.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Far/datter-tur til Galdhøpiggen på en av årets mest solfylte dager - for en fantastisk opplevelse

Minst 10 gode grunner til å ha Beitostølen som reisemål

Norsjø Ferieland - en fin base for mange aktiviteter og severdigheter