Lykken var å ha en farmor som kokke på Solhaug feriekoloni i Fredrikstad (Onsøy)

Fra venstre: Tante Ellen (Svendsen), fetter Tommy Andersen, niese Gro Anet Holme Brastad, undertegnede, Mette Gry Larsen og farmor Gerda Larsen.

Når våren opprant og Solhaug feriekoloni åpnet for sesongen med leirskole først og deretter feriekoloni, ja, da var det stas å være barnebarn og velkommen til Solhaug.

Farmor, Gerda Larsen, jobbet der en del år fra siste del av 1960-tallet og utover 1970-tallet.

Tommy, Mette, Gro Anet

Men det gjeveste og det jeg husker best var å få sommerjobb på kjøkkenet i 1974 og -75. Hvis ikke jeg husker feil så tjente jeg 100 kroner dagen, noe jeg var godt fornøyd med. Det holdt til ei Fusalp-jakke og Levisbukse 501 det. 


En haug av unger skulle på landbesøk i Onsøy.  I tillegg til å jobbe dagen lang på kjøkkenet for å mette sultne mager hos alle feriekolonibarna, så var det å sitte på kjøkkentrappa og lytte til barnas historier noe jeg likte veldig godt. 

Jeg husker godt jeg ble oppfordret til å slutte å gå 'godnattrunden' hos alle barna. De ble så oppstemt og gærne av det. Jeg var jo ikke så mye yngre enn dem, haha, og likte dessuten å tøyse og tulle.


Da jeg var på mimretur ut hit i mai, kom fremfraglemseltankene. Ikke så vanskelig å kjenne seg igjen i kjøkkenet, det er jo bare modernisert, ikke endret så mye. Vi snakker dog om tiden før oppvaskmaskin blant annet. Her kokte vi brukte kopper, glass og bestikk i digre kjeler. For rent og bakteriefritt skulle det være.

En gang lagde vi fårikål, og da var kjelen så full at jeg måtte sitte på lokket en stund til kålen hadde sunket noe og lokket satt riktig på.

I kjøkkenet på Solhaug har fire av i alt fem søstre Larsen jobbet, i tillegg til mamman min. Og farmor da, selveste kokka.

Luka inn til spisesalen er fortsatt den samme

I kjøkkenet ble det diskutert både P-piller og abort (nyhetssak på den tiden må vite), farmor var nemlig en ihuga, samfunnsengasjert dame og ga seg gjerne i kast i de yngres saftige diskusjoner mens vi skar opp brødskiver og dekket på bordene til alltid, sultne barn.

Jeg husker mang en sykkeltur (på farmors sykkel) ned til Engebretsen for å supplere noe vi hadde glemt å bestille. De deilige, ferske kneipbrødene, med for min del, enten salami eller sjokade på. Fortsatt kan jeg fornemme duften av det ferske brødet og en nyåpnet salamipakke.

Det sto en utslagsvask her tidligere, og det fortelles fra troverdig hold at det ble tisset på den. Kanskje var det ikke tid til å besøke utedassen eller det som etter hvert ble en nyvinning, nemlig det elektriske toalettet.

De nye toalettene er smakfullt innredet og ikke noen fare for besøkende lenger, kremt.

Den elektriske nyvinningen og overgangen fra utedass til vanndo kunne saktens være en utfordring dersom du fylte ut hele setet for å si det sånn. 

Ei lita jente satte seg på doen og kom ikke løs da vannet ble trykket på. Rene vakuumsaken det der. Hun ble sugd fast og selvfølgelig helt skrekkslagen. Unger kom løpende til lederne og fortalte hva som hadde skjedd og de ilte til og fikk løftet en bitteliten del av rumpa hennes slik at det kom luft til og dogrepet løsnet.

Jeg må dele den store dohistorien fra Solhaugs glansdager, referert direkte fra min søster Kirsti Strømstad, som opplevde den da hun jobbet der i 1970:

"De hadde fått nye elektriske doer. Det var en del feil med dem, så kjekt at utedoene også var der. En dag det var helt stopp ble det sendt bud på firmaet som hadde levert disse. Det kom en ung ferievikar for å fikse. Jeg var også ung, 17 år. 

Han gikk på baksiden av dohuset. Der var det en teknisk vegg. Enten var dotanken sprengt med dritt, eller så skrudde han på feil sted. Hele møssan bare eksploderte over han, stakkarn. Han kom gående der jeg satt på trappa utenfor matsalen. Jeg kunne ikke unngå å se hva som hadde skjedd og knakk sammen av latter. Han så ikke humoren i det, stakkars unge mann. Hjelp meg da, ropte han. Hva skulle jeg gjøre? Hopp i sjøen! sa jeg, og det ble resultatet. Det var jo bare vaskerenner og ikke noen dusj på Solhaug den gangen."


Fra soveromsvinduene kan du fortsatt se rett opp til gården til Anton Røed. Han stakk gjerne innom og sang noen skillingsviser, og jeg stemte gjerne i, synes disse visene var noen tårevåte opplevelser, noe jeg ikke var alene om å mene.

Han hadde et godt øye til farmor, Gerda, det var nok derfor han kom så ofte nedom. En vakker dag dro han og farmor med båten til Danmark. Nysgjerrige som vi var på kjærlighetsaffærer, var spørsmålene mange da de kom tilbake igjen. Det ble med den ene turen. Farmor forble enke fra 1960 og resten av sitt liv, etter eget ønske for å si det sånn.

Det var ytterligere to ungkarer som bodde på gården, rett før Solhaug, Sverre og Hans. Der på gården vanket det smaksprøver av nymelket fløte for dem som våget seg på de varme greiene der. Om jeg ikke husker feil var det også litt flørting fra Sverres side overfor farmor. Hun var saktens ettertraktet, også for andre enn sultne feriekolonibarn.


Dette soverommet var farmors rom. Det delte hun med meg, og når jeg fikk besøk av min kjæreste på den tiden, Tor, så fikk han også sove i dette rommet. Med farmor som anstand må vite. Mannen jeg her snakker om fant jeg tilbake til for omtrent 15 år siden. Det er en egen historie som du kan se mer om her om du skulle lure på den historien.


Jeg legger ved en videosnutt med en godnattsang som jeg har lært av min pappa, Kjell Larsen. Han var på Solhaug ferikoloni som barn og lærte denne der.



Solhaug er nennsomt pusset opp og fremstår idag som et yndet leieobjekt til forskjellige arrangementer.


Idag er det midtsommer/St. Hans og jeg skal få være med å feire den på dette ærverdige stedet, Solhaug, som har hugget minner langt inn i hjerterota mi. 

For tiden forpaktes Solhaug feriesenter av Cecilie Grønli. Hun har virkelig gjort en kjempejobb for å oppgradere Solhaug til det det er idag. Stedet kan du leie til forskjellige evenementer eller bare ta deg en tur ut til, for å mimre fra gamle dager. Kanskje har du vært på et opphold her, enten på leirskole eller feriekoloni. 

Jeg legger ved noen bilder som jeg tok på den tiden jeg jobbet på Solhaug feriekoloni, sommeren 1974 og -75. Hvis du er på noen av bildene eller kjenner noen som er der, så ikke nøl med å kontakte meg.

1974




Undertegnede fra soverommet til kokka - farmor, tatt i 1974







I Lokalhistorisk Magasin 2014, side 14 kan du lese om Egil Reinhard Hansens opplevevelse av å være på Solhaug feriekoloni like etter krigen. Og her finner du Facebooksiden til Solhaug.

Du kan få e-post ved hver ny bloggpost fra Furulunden ved å legge inn e-postadressen din under 'Abonner' øverst på siden. Synes du innholdet i denne bloggposten er fint/interessant, så er det bare hyggelig dersom du deler det med dine venner.

Kommentarer

  1. Dette var moro å se, ble selv veldig nostalgisk. Var på (en annen) feriekoloni selv, på 60-tallet. På Solhaug var det jo skikkelig fint, med herlige tømmervegger og nydelig slitte gulv. Godt at noen tar vare på det gamle.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig å høre. Ja, dette stedet blir virkelig ivaretatt av noen ildsjeler :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Minst 10 gode grunner til å ha Beitostølen som reisemål

Norsjø Ferieland - en fin base for mange aktiviteter og severdigheter

En familievennlig fottur fra Torfinnsbu til Bygdin i forholdsvis flatt terreng, mellom fjell i forskjellige fasonger og høyder i hjertet av Jotunheimen