Naturen i Fredrikstadmarka, når livet mangler vidvinkel - Urbantoglandlig




Innimellom kan det være lurt å tenke seg at det smale sporet også er godt å gå i. Når det ikke er mulig å få til et bredere spor enn dette. Det er dog et spor. Og når jeg kommer nærme nok, så kan jeg tross alt ense farger, struktur, vekstvilkår, en riflete, men absolutt fin overflate.

Akkurat slike ting jeg er så opptatt av å skape i hagen min Furulunden.


På dager da Tor kjører oss en finfin tur til Fredrikstadmarka. Og den turen er mer enn bra nok. For skulle jeg ikke være fornøyd med å nyte inntrykk fra den vakreste naturen, og noen elementer som er stedsatt der av menneskehender.


Når naturen er så stille at pumpehuset speiler seg i andre Bjørndalsdam og bryter i vannskorpa som kulda ennå ikke har frosset igjen. 


Det er da jeg får en indre visshet som jeg best kan uttrykke i følgende sangstrofe:

Tro det når stormen herjer bladløse vintertrær! Tro det når brenning bryter over de nakne skjær! Tro det når ubeskyttet midt i en kamp du står. Tro det når helt alene du med en smerte går.

Så håper jeg at denne førjulstiden kan ende ut i et lys, som varmer, som gir fremtidshåp, et håp om å holde hverandres hender midt i vanskelige tider, enten det er egen sykdom, noen rundt deg som sliter, eller mellommenneskelige relasjoner som er krevende. 

Det er godt når vi kan gå sammen ut i naturen og bare nyte, av det som står der med åpne armer og ønsker å gi oss en betingelsesløs hilsen. Kan vi ikke ta til oss noe av dette sammen da? 


Følg meg gjerne på Facebook og Instagram.

Kommentarer

  1. Hei! Takk for flotte ord....! De traff så veldig i hjertet! God Jul! Bjørg

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Man trenger ikke å være veganer for å besøke Bare Grønt...

Minst 10 gode grunner til å ha Beitostølen som reisemål

Norsjø Ferieland - en fin base for mange aktiviteter og severdigheter