urbantoglandlig

Fra venstre: Tante Ellen (Svendsen), fetter Tommy Andersen, niese Gro Anet Holme Brastad, undertegnede, Mette Gry Larsen og farmor Gerda Larsen.
Når våren opprant og Solhaug feriekoloni åpnet for sesongen med leirskole først og deretter feriekoloni, ja, da var det stas å være barnebarn og velkommen til Solhaug.
Farmor, Gerda Larsen, jobbet der en del år fra siste del av 1960-tallet og utover 1970-tallet.
Tommy, Mette, Gro Anet
Men det gjeveste og det jeg husker best var å få sommerjobb på kjøkkenet i 1974 og -75. Hvis ikke jeg husker feil så tjente jeg 100 kroner dagen, noe jeg var godt fornøyd med. Det holdt til ei Fusalp-jakke og Levisbukse 501 det. 

En haug av unger skulle på landbesøk i Onsøy.  I tillegg til å jobbe dagen lang på kjøkkenet for å mette sultne mager hos alle feriekolonibarna, så var det å sitte på kjøkkentrappa og lytte til barnas historier noe jeg likte veldig godt. 
Jeg husker godt jeg ble oppfordret til å slutte å gå 'godnattrunden' hos alle barna. De ble s…

Forleden dag hadde jeg besøk av en hagejournalist som jeg traff på hagebesøk til Skåne i fjor,  i regi av VisitSweden. Det er ikke en vane at jeg serverer full matpakke til journalister i hagen min, men siden jeg kjenner henne litt i tillegg til at hun hadde kjørt langt, så inviterte jeg til en prat over en enkel middag.
Jeg har laget og servert pai i forskjellige utgaver, uttallige ganger, men denne gangen hentet jeg en oppskrift fra min bloggvenninne i Malivasverden. Synes den rett og slett så litt fiffig ut med asparges på toppen. Smakte godt gjorde den også. Hennes oppskrift er med ferdigkjøpt butterdeig, mens jeg lagde paiskallet fra bunnen av.

Været var upåklagelig til uteservering, så det ble både en liten middagsrett og en kaffekopp med mørk sjokolade med marsipan til dessert. Dessuten en god samtale etter fotosession i Furulunden.
Jammen viktig å benytte enhver anledning til å spise ute i hagen, ikke sant?
Oppskrift:
Paibunn: 100 g smør150 g speltmel (hvetemel)1 ts bakepulver1 e…

Jeg er ganske sikker på at frivillighet fortsatt lever i beste velgående i landet vårt. I alle fall fikk jeg være med på en slik dag på Solliheimen Sykehjem på Kråkerøy en dag i mai.

Der møtte jeg en gjeng som til vanlig kaller seg lønningspilsen. Det er en kameratgjeng fra Kråkerøy som møtes en gang hver måned, og hver vår bruker de en dag i sansehagen på Solliheimen for å rydde, luke, klippe og plante.

Her brukes det selvvanningskasser, for som vi alle vet og forstår så har personalet mer enn nok å henge fingrene i rundt beboerne på Solliheimen. Men å fylle vannrørene i kassen en gang i mellom tar de seg tid til.
Hvordan personalet på Solliheimen stuller og steller rundt de eldre er noe vi ser titt og ofte når vi til stadighet er på besøk hos damene i familien vår. Mer om damene kan du lese her.

Som seg hør og bør under en dugnadsdont var det også denne dagen tid for en kaffekopp med boller og kjeks attåt. Noe damene også satte stor pris på. De fikk nemlig være med å bivåne dugnaden…

Når jeg i tillegg i følge en jury, utnevnt av staten, bor i Norges mest attraktive by så er det vel lov til å fortelle litt ubeskjedent om vårt besøk på Restaurant Slippen en fredagskveld i mai. 
Det er ikke første gang at #plankebyjentene er rundt i byen og ser seg om og tester smaksløkene, og denne fredagen tok vi inn på Restaurant Slippen på Kråkerøy for å nyte en treretters middag.
Dette herlige stedet hvor historien knaser i veggane og ælva duvær i strie strømmer på utsida.
Forretten som jeg valgte var Pata-Negra-skinke med asparges, hollandaise, sherry og surdeigkrisp. Ser fristende ut, ikke sant?

Vi er slett ikke alene om å smake oss inn i en dekorativt dandert og variert meny. Stedet syder av liv, noe vi liker å være en del av. 

I dette området ble det i tidligere tider bakt skonrokker til seilskutene, lagret isblokker, reparert fiskebåter og produsert snekkemotorer, men idag er det #plankebyjentenes smaksløker som er i fokus. 
To middagsretter som består av henholdsvis pannest…

Elisabeth og Hjørdis - min tante og mor. Gina Maries barnebarn
Gina Marie f. Danielsen er den sagnomsuste kvinnen som viklet seg inn i en kjærlighetsaffære som er viden kjent. Ikke fordi den endte godt eller på noen måte "was ment to be", men fordi hun og engelskmannen John Harden bygget en kjærlighetshave på toppen av Hammerøy. På bildet over ser du antydningen av Storhaven/Kjærlighetshavens vakre innhegning av stein.
Historien har blitt verdenskjent på Sørlandet og for oss som familie stikker den dypt, dypt i våre røtter, tilhørighet og følelser. Gina Marie er min oldemor.
Jeg reiste på oppdagelsestur til Hammerøy sammen med min far første gang i 1998, etter at boken om Svinør kom ut i 1997 og det sto et stykke om dette i Fædrelandsvennen. Jeg bodde på den tiden i Kristiansand. 
Allerede i 1999 fikk vi besøk av vår familie (barnebarn og oldebarn av Gina Marie), som vi inntil da ikke visste noe om, annet enn at Gurine (familien Churchs opphav) utvandret fra Fredrikstad til U…

Siden flere har spurt hvorfor og hvordan vi malte glassplatene som vi har i sprutsonene bak vasken og komfyren, så deler jeg denne bloggposten.

Hvorfor fordi det stadig kom noe uhumskheter på baksiden og som ikke så veldig delikat eller fint utselv om vi kan skru glassplatene av for å vaske dem på baksiden er det nok et tidsspørsmål før gjenger og sånt ikke fungerer lenger dersom vi demonterer glassene for ofte for å vaske bort insekter og annen skitt

Hvordan frem med Bengalack fra Fargerike, det er den type lakk som gjelder på glasslys antikk som på veggene
På en regnværsdag på hytta satte mannen i gang, vasket glassen godt med litt salmiakkvann, deretter 2 strøk med bengalack på baksiden, så var hele jobben gjort.

Dagen etter ble de montert tilbake på plassen sin, en over vasken og en over komfyren.

Vi er så fornøyd med å ha disse platene i sprutsonene. Enkelt å holde rent, og så synes vi begge at det er fint. Fortsatt er det en blank og fin overflate, glassplatene sklir faktisk enda f…